Trafikkulykker som globalt folkehelseproblem

Konferanse 2

Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=108267

Veitrafikkulykker i lavinntektsland er et voksende folkehelseproblem. Med hensyn til antall drepte og antall som får langvarig funksjonshemning på verdensbasis kan det faktisk likestilles med infeksjonssykdommene. Likevel gis det liten støtte til trafikkprosjekter i land som mottar norsk bistand.

Kronikk av Anne Bergh, Asbjørg S. Christophersen, Hallvard Gjerde, Ingebjørg Gustavsen, Jørg Mørland, Per Trygve Normann og Vigdis Vindenes

Hva slags bistand trenger så et lavinntektsland for å bekjempe trafikkulykker? Situasjonen varierer naturlig nok fra land til land. Likevel har mange av dem en ting til felles at de mangler gode data og årsaksanalyser som grunnlag for å sette inn de riktige tiltakene.

Flere dør i trafikken enn av malaria

På verdensbasis dør det ca. 1,2 millioner mennesker i veitrafikkulykker hvert år, og veitrafikkulykker er den viktigste dødsårsaken i aldersgruppen 15 – 29 år. Over 90 % av dødsulykkene skjer i lav- og mellominntektsland. I tillegg til de drepte blir mellom 20 og 50 millioner skadet. I høyinntektsland, som Norge, EU og USA, har antall dødsulykker per år gått ned de siste tiårene, mens det i lav- og mellominntektsland ses en kraftig økning.

Dersom denne trenden fortsetter, vil 2,4 millioner mennesker bli drept i trafikkulykker i 2030, og slike ulykker vil da utgjøre den femte viktigste dødsårsaken på verdensbasis. Allerede nå dør  flere i trafikkulykker enn av malaria (0,66 millioner i 2011), og antall trafikkdrepte er nesten på samme nivå som antall tuberkulose-dødsfall (1,4 millioner i 2011). Med hensyn til tapt livskvalitet grunnet ettervirkninger og redusert funksjonsevne rangerer trafikkulykker allerede i dag foran tuberkulose.

Rusmiddelbruk viktig årsak

De viktigste årsakene til alvorlige trafikkulykker er for høy fart, rusmiddelbruk (spesielt alkohol) og manglende bruk av setebelte eller motorsykkelhjelm. Ofte ses en kombinasjon av disse faktorene. På verdensbasis kan man anta at omtrent hvert tredje trafikkdødsfall er relatert til promillekjøring.  I enkelte afrikanske land ligger tallet på 60 % eller mer. For de aller fleste landene er imidlertid kartleggingen av årsaksforholdene dårlige eller totalt fraværende.

Noen tankevekkende tall foreligger imidlertid. I Ghana viste en undersøkelse at 5,5 % av bilførere i normaltrafikk kjørte med en promille over 0,8. I Norge er det mindre enn 0,1 % av bilførere i normaltrafikken som har så høy promille. Denne forskjellen skyldes ulikheter i lovgivning, håndhevelse av lovgivningen, straffenivå, og ikke minst i befolkningens holdninger. Befolkningens akseptansenivå for kjøring etter å ha drukket alkohol kan henge sammen med kunnskapsnivået om årsaker til trafikkulykker, som er svært lavt i en del land, også blant politikere. Dette skyldes igjen hovedsakelig manglende kartlegging og informasjon om årsaksforhold.

Lokal kartlegging nødvendig

Norge er kommet et godt stykke på vei når det gjelder kunnskap om og holdninger til alkoholpåvirket kjøring. Men det er også andre rusmidler som påvirker kjøreferdighetene.  Kartlegging har vist at det er langt større forekomst av narkotika- og legemiddelpåvirkning enn alkoholpåvirkning blant norske bilister. Slike rusgivende midler, enten alene eller sammen med alkohol, er funnet i ca. to tredjedeler av prøvene fra trafikkdrepte bilførere i eneulykker. Norge har et lavt og fallende antall trafikkdrepte, sett i forhold til innbyggertallet blant de laveste i verden, men kartlegging viser at rus som ulykkesårsak forekommer alt for ofte. Dette har blant annet ledet til en endring av veitrafikkloven i 2012 med innføring av bestemmelser som i stor grad likestiller kjøring i rus som følge av andre rusmidler med kjøring i alkoholrus.

Rusmiddelbruk vil variere mellom ulike land, men det er lite som tyder på at kunnskap og erfaring fra Norge og høyinntektslandene ikke også er relevante for lavinntektsland. Imidlertid er det helt nødvendig med kunnskap om lokale forhold. Trafikksikkerhetstiltak og lovgivning må tilpasses nasjonalt.

Norge et særlig ansvar

Det er bred internasjonal enighet om at høyinntektsland må ta større ansvar for å hjelpe lavinntektsland med kartlegging av ulykkesårsaker og informasjon om risiko ved bruk av rusmidler kombinert med bilkjøring. Dette arbeidet er startet, men det krever ressurser og ikke minst faglig samarbeid på tvers av land og kontinenter. Å gjennomføre programmer for å kartlegge rusmiddelbruk blant trafikanter, konsekvenser for trafikksikkerheten og utarbeide forslag til tiltak, er noe norske forskere innen folkehelse, rus- og trafikkfeltet har lang erfaring med. Norge har internasjonal anerkjennelse på feltet som strekker seg helt tilbake til 1936, da vi som første land i verden innførte en fast promillegrense.

Trafikkulykker er et økende globalt folkehelseproblem. Norge har derfor etter vår mening et ansvar for å bidra til en global dugnad for å bekjempe rusmiddelpåvirket kjøring. Potensialet er stort: Relativt små beløp kan gi stor helsegevinst, en gevinst som vil bli størst i landene som trenger den mest.

Minner om fagkonferansen 9. – 10. oktober, for mer informasjon og påmelding se her