Nakkekrage – Bruk eller ikke bruk – harms or benefits?

Bruk eller ikke bruk – harms or benefits?

Det er ingen tvil om at tema omkring bruk eller ikke bruk av nakkekrage for spinal immobilisering er et hett tema. Det som er urovekkende er at den faglige uenigheten har medført ulik praksis i helsetjenesten. Ulik praksis skaper usikkerhet hos helsearbeidere og er ikke et kjennetegn på god pasientsikkerhet og kvalitet i tjenesten. Hva som ligger til grunn for de ulike retningslinjene som er utarbeidet, synsingene, ekspertuttalelser og diskusjonen generelt er per i dag ikke basert på kunnskapsbaserte metoder. Usikkerhet og faglig uenighet har således fått god grobunn.

Det er et overordnet mål fra både regjering, departement og direktorat at kvaliteten på tjenestene skal sikres ved blant annet utøvelse av en såkalt kunnskapsbasert praksis. Videre heter det at en kunnskapsbasert helse og omsorgstjeneste skal være kjennetegnet av kvalitet, pasientsikkerhet og effektive tjenester. Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfarings basert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen (Nordtvedt et al 2008). Bakgrunnen for utvikling av kunnskapsbasert praksis var at man ønsket økt bruk av ny og god forskning, bedre brukermedvirkning og en enklere tilgang til forskning for alle. Synliggjøring av hvilket kunnskapsgrunnlag som preger praksis og kliniske beslutninger er essensielt og med bakgrunn i disse prinsippene var det et overordnet mål å forebygge ulik praksis.

I mandatet til Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi (NKT-Traume) heter det blant annet at tjenesten skal bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. På bakgrunn av flere henvendelser og kompetansetjenestens mandat tok NKT-Traume initiativ til et samarbeid som har som målsetting å kunne bidra til nasjonal konsensus. For å bidra til ytterliggere diskusjoner omkring temaet er det viktig at utarbeidelsen av retningslinjer/prosedyrer for prehospital spinal immobilisering kan vise til systematiske og transparente arbeidsmetoder og vi tror det er den eneste vei å gå for å oppnå en nasjonal konsensus.

Våren 2014 ble det etablert et samarbeid med Nasjonalt nettverk for Fagprosedyrer ved Kunnskapssenteret. En tverrfaglig arbeidsgruppe med god geografisk spredning og faglig høy kompetanse ble etablert. Gruppen skal arbeide etter bestemte systematiske metoder som blant annet innebærer systematiske søk av en erfaren bibliotekar, kvalitetsvurdering av evidens og en nøyaktig og god sammenstilling av data. Utarbeidelsen av den kunnskapsbaserte retningslinjen/prosedyren vil utarbeides etter såkalte AGREE krav (Methodology based on The Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation), som er et internasjonalt verktøy for bruk i utarbeidelse av retningslinjer. Det er godt kjent at evidensnivået er lavt, like fullt er det viktig å få «alt» som omhandler fordeler og ulemper satt i system. Først da kan selve konsensusarbeidet fortsette i gruppa.

Etter at utkastet til en retningslinje/prosedyre foreligger skal den ut på en bred høringsrunde i hele kongeriket. Også brukerorganisasjoner må få muligheter for en høringsuttalelse.

Deretter blir den nye retningslinjen lagt ut til nasjonal deling på www.fagprosedyrer.no og må godkjennes i hvert enkelt foretak.

Vi er i startfasen, det blir spennende og utfordrende men vi alle gleder oss til det videre arbeidet. Vi står fast med målet om å oppnå faglig konsensus for god traumebehandling basert på kunnskapsbaserte metoder for pasientens beste!

 

Elisabeth Jeppesen, MPH, veileder og metodisk ansvarlig for arbeidet.
Forsker/seniorrådgiver ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og prosjektkoordinator i Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi.