Satser på entydige krav for bedre traumekompetanse

Nær ett av to sykehus som tok imot hardt skadde pasienter i fjor, hadde under 100 traumepasienter og oppfylte færre kriterier for traumesystem enn mer erfarne sykehus viser ny studie. – Studien minner oss om viktigheten av kompetanseutvikling også ved mindre sykehus, sier Torben Wisborg, leder for Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi.sykehus1

Studien Abstrakt nr. 222. Implementation of a trauma system in Norway av Trond Dehli m fl. avdekker forbedringspotensiale ved traumebehandlingen i Norge – spesielt ved småsykehusene. Dagens Medisin skriver at 17 av 35 sykehus som tok imot alvorlig skadde pasienter våren 2013 hadde færre enn 100 traumepasienter årlig. Disse sykehusene oppfylte signifikant færre av kriterieriene for implementering av traumesystem som traumeteamets tilgjengelighet, teamtrening, skriftlige prosedyrer, traumeregistre, selveavaluering og personalopplæring, enn sykehus med flere pasienter og større erfaringsgrunnlag. (Dagens Medisin, 2014, 27.10)

Førsteforfatter av studien regional traumekoordinator  Trond Dehli, kirurg ved Gastrokirurgisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) mener det handler om for lite trening.

– Vi vet det tar tid å bygge opp kompetanse. Så vi synes resultatene i studien vår er ganske bra. Men vi er bekymret for at sykehusene med få pasienter også er dem som oppfyller færrest antall kriterier. Disse har et lite erfaringsgrunnlag. Vi ser at de store sykehusene har utviklet seg raskere enn de små, men de små kommer etter, uttaler Dehli til Dagens Medisin.

Leder for Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi (NKT) Torben Wisborg mener undersøkelsen Trond Dehli presenterer er viktig, fordi den minner oss på at god kompetanse ikke kommer av seg selv. NKT leder nå arbeidet med en ny traumeplan der der satses i større grad på mer entydige krav som hverken sykehus eller administrasjonene i helseforetakene kan misforstå, og som er enkle å etterprøve.

– Geografi og klima i Norge gjør det umulig å sentralisere traumebehandling slik det er gjort for eksempel i Danmark og Storbritannia. Det betyr at at det er viktig å legge ressurser i kompetansevedlikehold og trening, sier Wisborg.

– Vi har sett hvordan ambulansetjenesten har forbedret seg betydelig siden den første traumerapport fra 2006, og ser at sykehusene fyller de fleste av kravene. Det er riktig at de små fyller færre krav, men oppgaven er ikke uløselig for dem heller. Flere av de mindre sykehus har satset langsiktig og konsekvent, og fyller nå alle krav.

Kilder:

  • Dagens Medisin. (2014, 27/10).  «Nå kan leger videreutdanne seg i
    akuttmedisin.» Lastet ned 3. 12. 2014 fra http://www.dagensmedisin.no/nyheter/trenger-mer-traumetrening
  • Trond Dehli m fl. (2014). Abstrakt nr. 222. Implementation of a trauma system in Norway.