Skandinavisk Akuttmedisin 2015: Hvilke avanserte tiltak bør innføres prehospitalt?

Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi hadde ansvaret for en sesjon på Skandinavisk Akuttmedisin i Trondheim 17.-18. mars.
Vi valgte å fokusere på hvordan ny teknologi og nye metoder innføres i avansert prehospital akuttmedisin, og spesielt på om det å innføre nye metoder kan ha andre konsekvenser enn selve bruken av den nye metoden.
Vi fikk fire meget godt kvalifiserte forelesere med på sesjonen: prehospital-anestesiologene Marius Rehn (London’s Air Ambulance) og Per Bredmose (Luftambulanseavdelingen, Oslo Universitetssykehus), traumekirurg og avdelingssjef Tina Gaarder (Avdeling for Traumatologi, Oslo Universitetssykehus), og førsteamanuensis Ingrid Miljeteig (Forskningsgruppen Globale Helse Prioriteringer, Universitetet i Bergen).

Foto: Live Oftedal, Ambulanseforum
Fra venstre Marius Rehn, Ingrid Miljeteig, Tina Gaarder, Per Brendemose              Foto: Live Oftedal, Ambulanseforum

Marius Rehn argumenterte for innføring av metoden «Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta (REBOA)» som er ment å stanse blødninger i buk/bekken ved hjelp av et ballongkateter som føres inn i hovedpulsåren gjennom lysken.
Per Bredmose argumentert for prehospital nødthorakotomi (kirurgisk åpning av brysthulen) ved observert hjertestans etter penetrerende traume.
I motsetning til de to var ikke Tina Gaarder like begeistret for disse nye tiltak. Tina Gaarder anslo at behovet vil være så lite at ingen leger i luftambulansetjenesten kan få tilstrekkelig trening og erfaring med dem. Hun pekte på forskjellene mellom London og Norge.

Ingrid Miljeteig viste en syv-punkts sjekkliste som klinisk etikk-komité ved Haukeland Universitetssykehus bruker i tilsvarende vanskelige avveininger, og sa at de fleste nye teknologier uvegerlig vil komme i konflikt med andre tiltak og kreve ressurser.
Det ble ingen konklusjon på møtet, og det var ikke tilsiktet heller.
På en av de parallelle sesjoner om bruk av ekstrakorporeal membranoksygenering ved hjertestans (ECMO) ble det forklart at tiltaket hadde vært vurdert med en såkalt mini-metodevurdering der en tverrfaglig gruppe vurderer nytte og risiko samt ressursbehov før tiltaket endelig skal bestemmes i klinikkledelsen. Dette er foreløpig ikke gjort for de nye prehospitale tiltak.
Det var stor interesse for sesjonen og spørsmål om hva man skal bruke ressurser på.

Du finner flere av innleggene på hjemmesiden til NAKOS, Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin: NAKOS