Barn i bil-prosjektet: Foreldrenes kunnskap redder liv

Barn i bil-prosjektet: Skjedde det en bilulykke på Østlandet som involverte barn i 2009-2013, rykket ulykkesgransker Kim Ankersten og kollegaene hans i granskningsgruppen for Barn i bil-prosjektet ut. De gransket totalt 120 ulykker. Over halvparten av barna var sikret for dårlig!DSCF9329

– Over halvparten av barna var sikret for dårlig. Problemet var ofte at beltet var ute av posisjon eller for løst, forteller ulykkesgransker Kim Ankersteen i Barn i bil-prosjektet.

Veitrafikkulykker er en viktig bidragsyter til alvorlig skade blant barn. «Barn i bil» er et doktorgradsprosjektet ledet av Marianne Skjerven-Martinsen, lege ved Avdeling for Rettsmedisin på Folkehelseinstituttet, med mål å kartlegge hvorfor det går bra eller dårlig for barn involvert i bilulykker.

Over halvparten av barna i ulykkene vi gransket var sikret for dårlig. En av årsakene var at sikringsutstyret ikke var tilpasset barnets alder.

– Feil sikring av barn i bil er livsfarlig. Over halvparten av barna i ulykkene vi gransket var sikret for dårlig. En av årsakene var at sikringsutstyret ikke var tilpasset barnets alder. Problemet var også ofte at beltet var ute av posisjon eller for løst, forteller Ankersteen.

Barn i bil-prosjektet varte i tre år. Ulykkesgranskningen ble gjennomført i fylkene som dekkes av Helse Sør-Øst. Omkring 120 bilulykker som totalt involverte over 200 barn i alderen 0-16 år ble gransket. Ulykkene ble gransket uansett om barna var skadd eller uskadd. Ingen barn ble drept som følge av veitrafikkulykker i granskningsperioden.

Granskningen og rekonstruksjonen av ulykkene ga tydelige svar

–Ved en ulykke der barn var involvert, ble granskningsgruppen varslet av den lokale AMK-sentralen. Og om visse kriterier stemte, rykket vi ut for å granske detaljene, forteller Ankersten.

Ved å sammenholde funn fra bilvrakene og skadene på barna, kunne forskerne avdekke skademekanismene og kartlegge hvorfor skadene oppsto.

Ulykkesgranskerne undersøkte bilvrakene med fokus på sikkerhetsutstyret og barnas treffpunkter inne i bilen. De undersøkte også skadene på barna. Ved å sammenholde funn fra bilvrakene og skadene på barna, kunne forskerne avdekke skademekanismene og kartlegge hvorfor skadene oppsto.

– Unikt for dette prosjektet er at vi i tillegg til å granske ulykkesstedene, også rekonstruerte ulykkene, forteller Ankersten.

– Vi brukte tid på å snakke med de involverte, barnas foreldre, barna selv, medisinsk personell og politi. Granskningen og rekonstruksjonen ga totalt et svært tydelig bilde av hva som hadde skjedd og hvorfor og hvordan barna ble skadet.

Massivt informasjonsarbeid
I tillegg til å granske ulykkene, inkluderte doktorgradsprosjektet også en rekke forebyggende tiltak knyttet til sikring av barn i bil. Skjerven-Martinsen og hennes medarbeidere drev i perioden massivt informasjonsarbeid omkring sikring av barn i bil i samarbeid med Utrykningspolitiet, Trygg Trafikk, Vegvesenet, NAF, helsestasjoner, utstyrsleverandører og andre instanser i alle disse fylkene.

– Vi har holdt foredrag for foreldre i barnehage, skoler og hos bedrifter. Vi var med utrykningspolitiet ut langs veiene og holdt mange veikant-kampanjer, forteller Ankersteen.

Totalt ble nærmere 1.000 biler med over 2.000 barn undersøkt i veikant-kampanjene. Politiet vinket inn biler der barn var passasjerer. Ankersten og kollegaene intervjuet bilførerne for å kartlegge kunnskapene om sikring av barn og løs bagasje. De ga også råd om sikring av barn i bil.

– Over halvparten av barna var sikret feil. Vi så at foreldrene gjerne ville sikre barna riktig, men at de ikke hadde god nok kunnskap. Mange er for eksempel ikke klar over at det er farlig å ha skulderdelen av beltet bak ryggen eller under armen, forteller Ankersten.

– Kan jeg få lov til å endre på sikringen av barnet eller barna, spurte vi da, og viste samtidig foreldrene hvordan de skulle sikre optimalt.

Usikret bagasje livsfarlig!

Kampanjene langs veiene viste også svært tydelig en annen stor utfordring når det gjelder sikring i bil: Løs bagasje!

– Sikring i bil, både av barn og voksne, er beregnet på at smellen kommer forfra. Det er ingenting som beskytter om løs last fra bagasjerommet eller bilgulvet forflytter seg fremover ved bråstopp. Usikret last i bilen kan være livsfarlig. Med fart kan gjenstander flerdoble vekten. Det kan gi så stor kraft ved bevegelse at å bli truffet kan være fatalt, sier Ankersten.

Foreldrenes kunnskap redder liv

De siste tre år har ikke et eneste barn under 16 år mistet livet i veitrafikkulykker i Sør-Øst Norge .
Marianne Skjerven-Martinsens forskning viser med overraskende tydelighet at statistikken kan forbedres kraftig hvis foreldre har de rette kunnskapene. Arbeidet til Trond Boye Hansen, Kim Ankersten og de andre som har arbeidet ute i felten med prosjekt Barn i bil har gitt tydelige resultater.

”Barn i bil”-prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom Avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Folkehelseinstituttet, Ambulanseavdelingen og Avdeling for traumatologi ved Oslo universitetssykehus. Veiledere er rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen og barne- og traumekirurg Pål Aksel Næss.

Kilder: