Regional traumemøte Helse Midt

Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi, sykehuset Levanger og regionalt traumesenter inviterte til regionalt traumemøte den 27. oktober 2015.

Her er en oppsummering av hva som ble presentert.

Rundt 80 traumeinteresserte helsepersonell var samlet på Festiviteten i Levanger, og vi startet med en gjennomgang av status på traumearbeidet i Helse Midt-Norge ved regional ansvarlig lege Bent Åge Rolandsen. Han presenterte at det var mye bra som er blitt gjort men at vi fortsatt har en vei å gå, og da særlig med tanke på rehabilitering av den traumatiserte pasienten.
Kristian Onarheim, fagkonsulent fra Helse Midt Norge snakket deretter om den nye nasjonale traumeplanen og deres tanker rundt den. Helse Midt-Norge støtter seg til rapporten og synes det er en god og viktig plan, og poengterer at det er bra at denne skal være nasjonal, og ikke regionale planer slik forrige traumeplanen var. Han snakker også om viktigheten rundt god rehabilitering.
Torben Wisborg, leder for NKT-traume gikk deretter gjennom de viktigste punktene i den nye nasjonale traumeplanen. Planen kan leses i sin fulle helhet på www.traumeplan.no. Dette er en revisjon av planen fra 2007 men med en del viktige endringer. Her er det satt fokus på hele kjeden fra forebygging-førstehjelp-prehospital-videre inn til sykehus og med stort fokus på rehabiliteringen. Andre nye momenter er at det er tatt hensyn til sykehus uten traumefunksjon og bl.a. laget en plan for massiv transfusjon også på sykehus uten trombocytter på lager.

Camilla Hardeland, prosjektleder for revisjon av Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp, NAKOS, var med på videokonferanse fra Oslo. Revisjonen av Norsk Medisinsk Indeks startet i 2015. Noen av endringene blir at tips til helsepersonell fjernes, og råd til innringer fjernes fra grønt kriterium. Det blir nå fem hastegrader der vi fra før hadde tre. Det er mer formalisering av de gamle hastegradene, ikke store endringer, der bl.a. bestilte oppdrag blir lysegrønn. Den nye planen kommer på høring, følg med på www.traumatologi.no.

Camilla Hardeland, Nakos
Camilla Hardeland, Nakos

Å møte familier i sorg og faglig oppdatering for ambulansetjenesten ved Trond Boye Hansen, Paramedic og ulykkes-gransker.

Boye har fungert som ulykkesgransker og har blant annet sett på alvorlige ulykker med barn. Av 8 barn som var død i bil i årene 2009 til 2013 i Helse Sør-Øst sitt område satt alle sikret i riktig sikkerhetsutstyr, men undersøkelser viste at alle hadde beltene festet feil. Etter dette ble det startet med viktige kampanjer. Ingen barn er døde i kjøretøyet i Helse Sør-Øst området etter at hovedprosjektet startet – Dette virker.

Nå ser de på ungdom i bil.

29 ungdommer er døde på 32 mnd, siden mars 2013. De rekonstruerer alle ulykkene med bilene. Sannheten om årsaken til de pårørende har vært viktig, og det har forenklet sorgprosessen til de aller fleste. En svært gripende halvtime med mange tankevekkere på viktigheten av god sikring i bil. Pårørende vil vite alt – selv om det er negativt, uansett hvor det er i kjeden.

Helen Brandstorp – Lokal lege i vakt – nye krav i akuttforskriften.
Helen Brandstorp er leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Hun sier at planen gjelder for hele pasientforløp. Kan være veldig bra eller en katastrofe for distrikts-medisin. Endringer er økt kompetansekrav til alle i legevakt, legen skal kunne rykke ut med forsvarlig kjøretøy, og den tar for seg akutt-hjelperne. Leger utdannet i Norge som har gjennomført norsk turnustjeneste kan ha legevakt uten bakvakt i kortvarige vikariater. Dette handler om å få leger til distriktene. Trening i samhandling i distriktene er svært viktig og gir et bedre samarbeid og mer optimal pasientbehandling.

Avansert prehospital behandling, Torben Wisborg
Sett på alle alvorlig skadde og sett på om de har fått avansert prehospital behandling ved utkalling av Helikopter eller legebemannet akuttlegebil. Luftambulanse i Norge er godt utbygd og det er 19 anestesileger på vakt døgnet rundt. Luftambulansen utfører 1,2 % av alle ambulanseoppdragene i Norge.

Indeks ikke god i forhold til ut-alarmering av LA. Samlet fikk godt halvdelen av alle alvorlig skadde hjelp fra anestesielege i den prehospitale fasen. Dette er en kostbar tjeneste som kanskje ikke blir godt nok utnyttet for den hardt skadde pasientene.

Torben Wisborg, Nasjonalt Kompetansetjeneste for Traumatologi
Torben Wisborg, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi

Guttorm Brattebø med hvorfor trener vi?
Hvorfor går det galt? Murphys lov. Guttorm viser til et eksempel der det meste går galt i et traumemottak, og konklusjonen etterpå var at det var svikt i teamfunksjonen. Dårlig kommunikasjon, manglende overblikk, tunell-syn, liten erfaring med livstruende skader m.m. Trekker paralleller mot CRM og hvordan dette kan hjelpe oss under et traumemottak. Et eksempel på tap av situasjonsbevissthet er en historie om Elaine Bromiley. Den kan søkes opp på Youtube. Det er viktig å trene på ikke-tekniske ferdigheter som kommunikasjon og beslutning. Sjekkliste og pasientkurve kan hjelpe oss mye, som Best-kurven. Strukturert kommunikasjon som ISBAR er viktig å ta med seg.

Identify: Presenter deg, din funksjon og avdeling, pasientens navn og fødselsdato.

Situation: En presis beskrivelse av problemet:

Background: Relevant og kortfattet informasjon om forhistorien/innleggelsesdiagnosen.

Assessment: Respirasjonsfrekvens, puls, kapillærfylning, BT, PEVS er…

Recommendation: «Kan jeg gi barnet …?» «Hva vil du anbefale?» «Jeg vil at du skal komme nå!»

Pasienterfaring ved Tommy Josefsen
Tommy Josefsen hadde et svært gripende innlegg om hans møte med helsevesenet etter å ha blitt utsatt for en alvorlig skade. Jeg presenterer ikke hele innlegget her, men noe å ta med seg er:

  • Hør på pasientene og se på dem som enkeltindivid, ikke bli for prosedyre og protokoll-orientert. Det er de som kjenner og føler best hvordan de har det.
  • Ha gode rutiner for rapportering mellom sykehus og avdelinger.
  • Ta imot alle alvorlig skadde med traumeteam selv om det er en tid siden skade, særlig er dette viktig nå informasjonen fra annet sykehus er mangelfull.

Traumehåndtering sykehus uten ortoped ved Olav Røise, klinikksjef for ortopedisk klinikk OUS og ortoped.

Hva er viktig ved god skadebehandling

  1. Redde liv
  2. Reetablere funksjon

Tidlig frakturbehandling fører til færre komplikasjoner som blodpropp

Ustabil bekkenringfraktur

  • Grovreponering og stabilisering
  • Pakking av bekkener en nødprosedyre som skal trenes og der de over skisserte tiltak gjøres først – før pakkingen

Alvorlig ytre blødning fra ekstremitet

  • Kompresjon
  • Torniquet
  • Ved nær-amputert ekstremitet og kritisk blødning, fullføres amputasjon

Femurfraktur

  • Reponere så tidlig som mulig
  • Stabilisere femur, sager-spilnt, evt ekstern fiksasjon

Alvorlig skader med spinal affeksjon

  • Nakkekrage, backboard, tenke over om log roll må gjøres!

Brudd med sirkulasjonssvikt

  • Grovrepponering og exfix
  • Temporær shunt

Åpne skader

  • Tetavax, ab, revisjon

Compartmentsyndrom

  • Tidlig faciotomi

Luksasjoner: skulder, hofte, kne, ankel

  • Reponere med riktig teknikk

 

Viktigste er å ikke bare la ting henge å slenge, men å stabilisere, det kan utgjøre store forskjeller på det videre forløpet.
Viktig at sykehus uten alle spesialiteter har mulighet for videokonferanse med traumesenteret.

Forskning ved Torben Wisborg og Guttorm Brattebø

Viktig å drive med forskning, det står at alle helseforetak skal gjøre dette.
Forskning kan være systematisk innsamling av data og publisering i tidsskrift.
Publisering kan være en lang vei.
NKT har nå laget en ny prosedyre for bruk av stiv nakkekrage. Denne er lagt ut til høring på traumatologi.no og kan leses der.