Forebyggende traumatologi – Gransking av trafikkulykker

Forebyggende arbeid er en av helsetjenestens kjerneoppgaver. Innen traumatologi er skader fra trafikkulykker en viktig årsaksfaktor. Det er derfor naturlig at helsevesenet bidrar i arbeidet med å redusere antall skadde og drepte som årsak av trafikkulykker.

Skrevet av: Anders Holtan, Overlege, Akuttklinikken, Oslo Universitetssykehus

Ingen vet helt nøyaktig hvor mange trafikkulykker som skjer i Norge hvert år. Årsaken er selvsagt at mange mindre ulykker ikke registreres. Vegtrafikkloven sier at trafikkuhell som har medført «død eller skade på person og skaden ikke er ubetydelig» skal meldes politiet. Ulykker som innebærer personskade har man derfor en viss oversikt over, og den viktigste kilden til disse, er politirapporter. I 2014 var det 6 291 som ble skadd i trafikkuhell i Norge, av disse var 674 hardt skadd. Disse tallene er på vei ned og de siste 20 årene har politiet rapportert mellom 8 000 og 9 000 personskadeulykker med mellom 11 000 og 13 000 skadde personer årlig.

Foto: SHT
Foto: SHT

Ulykker som innebærer personskade uten dødsfall er det stort sett bare politiet som etterforsker. De får ofte bistand fra ulykkesundersøkere (UU) fra Statens vegvesen (SVV) som er i døgnkontinuerlig vakt og som kan rykke ut på skadestedet dersom politiet ønsker det. UU rykker som hovedregel alltid ut ved dødsulykker, og de bidrar ofte med tekniske undersøkelser av vei og kjøretøy. Politiet etterforsker ulykker for å finne ut om det er noen som bør straffes, og de er ofte ikke spesielt interessert i medisinske forhold ut over ruspåvirkning etc.

Ulykker som involverer død blir alltid analysert av SVVs ulykkesanalysegrupper (UAG). Det er en UAG gruppe i hver av de fem regionene i SVV. Hensikten med dette arbeidet er å finne ut hva som gikk galt, lære av dette og sette inn tiltak. UAG skal ikke fordele skyld og man kommer med forslag til tiltak selv om enkelte forhold ikke kan bevises i juridisk forstand. UAG har eksistert siden 2005, og i 2009 kom det også med en lege i hver UAG. Legene er utpekt av RHFene og er medlemmer av UAG på lik linje med SVV sine egne ansatte. UAG analyserer ulykkene på basis av all tilgjengelig informasjon fra ulykkesundersøkere, politi med mer. Dette inkluderer oftest obduksjonsrapporter, etc. Rapportene fra de enkelte ulykkene er unntatt offentligheten, men aggregerte årlige rapporter er tilgjengelige. Mye forskning og informasjon er basert på disse analysene og den såkalte UAG databasen.

Statens havarikommisjon for transport (SHT) har 4 avdelinger, hvorav den ene arbeider med veitrafikk. SHT er en fullt ut uavhengig offentlig undersøkelseskommisjon med svært vidtrekkende fullmakter når det gjelder å kunne innhente informasjon, herunder også helseopplysninger. Hensikten med SHT er også å forebygge ulykker ved å komme med tilrådninger, og de tar ikke stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. SHT har ikke kapasitet til å analysere alle ulykker og velger seg oftest ut ulykker hvor utfallet var alvorlig eller hvor skadepotensialet var stort. Typisk er bussulykker, tunge kjøretøy etc. På SHT kan sine nettsider man lese om pågående og avsluttede undersøkelser.

De senere årene har det vært spennende forskningsprosjekt utgående fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Oslo universitetssykehus (OUS). I disse prosjektene er det helsearbeidere med spesialkompetanse som blant annet selv undersøker biler og snakker med pasienter og pårørende. Man har fått til dels stor oppmerksomhet og gjennomslagskraft i media og prosjektene har satt bl.a. sikring av barn og bagasje, korrekt bruk av sikkerhetsutstyr med mer på dagsordenen. Prosjektene har til nå produsert 2 doktorgrader.

Vi har sett en svært heldig utvikling i antall skadde og drepte i trafikken i Norge. I 2015 var det 125 som døde i trafikkulykker i Norge, det er det laveste tallet siden 1947. Det verste ulykkesåret var 1970 hvor 560 personer livet. Siden den gang er trafikken økt betydelig mens antallet drepte synker. Vi har derimot fortsatt mye å jobbe med: ungdom er overrepresentert, motorsykkelførere er utsatt og det er fortsatt en rekke klassiske ulykker med eldre bilførere. I Norge har man en såkalt 0-visjon, dvs. 0 hardt skadde og 0 drepte. Helsevesenet må delta aktivt dersom vi skal klare å strekke oss mot dette målet.

[message_box title=»OPPSUMMERING» color=»blue»]

  • Politiet etterforsker flest trafikkulykker, men de ser ofte ikke på medisinske forhold.
  • Ulykkesanalysegrupper i vegvesenet (UAG) analyserer alle dødsulykker i Norge og alle UAG har leger oppnevnt av RHFene.
  • Statens havarikommisjon for transport (SHT) analyserer spesielle ulykker med stort skadeomfang eller stort skadepotensiale; SHT innhenter medisinsk ekspertise ved behov.
  • Mange av analysene som politi, UAG og SHT utfører er avhengig av tekniske undersøkelser av vegvesenets ulykkesundersøkere.
  • I forskningsprosjekter utgående fra helsevesenet gjør helsepersonell selvstendige undersøkelser, intervju og analyser. De mest kjente prosjektene er barn i bil og ungdom i bil.

[/message_box]

Relaterte lenker: