Seminar om fremtidens helsetjenester for akutte behov utenfor sykehus

Nasjonal helse- og sykehusplan og Akuttutvalgets FOU Først og fremst har skapt mye og godt engasjement. For å komme videre trengs mer solid kunnskap. Fire nasjonale kompetansesentre inviterte til et åpent seminar 4. april 2016.

Spørsmålene vi ønsket svar på var; Hva vet vi ikke og hva må vi sikre oss kunnskap om? Seminaret var fulltegnet med over 100 engasjerte deltagere fra hele landet. Møtet brukte gruppearbeid som arbeidsform, der blandede grupper reflekterte over de ulike tema og formulerte spørsmål til innlederne. De fire innlederne var Guttorm Raknes fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin (NKLM), Helen Brandstorp fra Nasjonalt senter for distriktmedisin (NSDM), Jan Erik Nilsen fra Nasjonalt kompetansesenter for pre-hospitalmedisin (NAKOS) og Torben Wisborg fra Nasjonalt kompetansetjeneste for traumatologi.

Guttorm Raknes fra Nasjonalt senter for legevaktsmedisin
Guttorm Raknes fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin

Guttorm Raknes fra NKLM innledet seminaret med sitt innlegg om geografi og legevakt. NKLM anslår at Norge vil kunne organiseres i mellom 60 og 100 legevaktdistrikt (mot dagens ca. 200).

Sentralisering vil føre til at mange vil få lengre reisevei til legevakt. NKLM har i flere prosjekter undersøkt omfanget av lang reiseavstand og hvordan det påvirker bruken av legevakt i befolkningen. Resultatene viser entydig at lang avstand er assosiert med liten bruk av legevakt.

Litteratur:
Hunskår S et al. Nasjonale krav til legevakt og fremtidens øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene. Oppdrag fra Akuttutvalget. Rapport nr 7-2014. Bergen; Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Research Helse, 2014

Raknes G, Hansen EH, Hunskaar s. Distance and utilisation of out-of-hours services in a Norwegian urban/rural district; an ecological study. BMC Health Services Research 2013, 13:222

Raknes G, Morken T, Hunskår S. Reisetid og avstand til norske legevakter. Tidsskrift for Den norske legeforening 2014; 134(22); 2145-50

Helen Brandstrop, leder Nasjonalt senter for distriktmedisin
Helen Brandstrop, leder Nasjonalt senter for distriktmedisin

Helen Brandstorp fra Nasjonalt senter for distriktmedisin snakket engasjert om rekruttering og stabilisering av leger i distrikt og sikring av kvalitet. Hun påpekte utfordringene med å få ferdig utdannede leger til å velge å bosette seg og arbeide i distriktet. Tradisjonelt er medisinstudiet tilknyttet sentrale områder og universitetene, og som ferdig utdannet forblir man som oftest værende i sentrale områder. NSDM påpekte at for å få kunnskapen og ressursene ut i distriktet må man se på muligheten for at distriktmedisin har større fokus allerede under utdanningen av helsepersonell.

Jan Erik Nilsen, Leder av NAKOS
Jan Erik Nilsen, leder NAKOS

Jan Erik Nilsen fra NAKOS presenterte rapporten; Responstider i den akuttmedisinske kjeden. NAKOS har gjort en stor utredning av responstider i den akuttmedisinske kjeden, og presenterte også en oversikt over tilsvarende tider i andre land.

Torben Wisborg, Leder NKT-Traume
Torben Wisborg, leder NKT-Traume

Torben Wisborg la frem hvilken betydning dette har for den alvorlig skadde pasient.

En viktig premiss for den alvorlig skadde pasient er både nåværende og tidligere regjeringers uavbrutte bekreftelser av at «Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet».

Hvem er pasientene?
Skader og forgiftninger er den hyppigste dødsårsak i Norge opp til 35 års alder. Alvorlig skadde pasienter er typisk unge menn og gamle kvinner. Både skader utløst av høy energi og lav energi kan gi livstruende skader. Det kan være vanskelig å skille alvorlige skader fra mindre alvorlige. NKT-Traume anbefaler at man bruker flytdiagrammet i den nye nasjonale traumeplan som verktøy (www.traumeplan.no). Det er viktig å huske at eldre, spesielt med sykdommer, kan få store skader av små traumer.

Hvor er risikoen?
Risiko for død etter skade er større i grisgrendte strøk. Ikke alle årsaker til dette er kjent, men det forplikter oss til å styrke beredskapen spesielt der.

Hvem skal behandle pasientene?
Norge har et velorganisert traumesystem, der rollene er fordelt, og kompetanse og kapasitet sjekkes. Prehospitalt er ambulanse og lokal lege i vakt ryggraden i behandlingsteamet, sammen med legevaktsykepleier. Luftambulansen er en nyttig, men upålitelig ressurs, som ikke kan kompensere for lokal beredskap.

Tid til sykehus/kompenserende tiltak
Antall akuttsykehus med traumefunksjon synker stadig. Det betyr blant annet lengre transporttid for alvorlig skadde pasienter. De dokumenterte effektive tiltak før og under transport av alvorlig skadde pasienter er heldigvis enkle: fri luftvei (men ikke avanserte luftveisprosedyrer), tilstrekkelig ventilasjon, stanse ytre blødninger, unngå infusjon av krystalloid/kolloid, holde pasienten varm, og lokale tverrfaglige akuttmedisinske team. Bruk av oksygen ved hypoksi, tranexamsyre (Cyklokapron), bekkenslynge ved mistenkt bekkenbrud med sirkulatorisk påvirkning, avlastning av trykkpneumothorax og thoraxdren ved mistanke om hemothorax er mulig nyttige intervensjoner, mens prehospital ultralyd, nødthorakotomi, ballongokklusjon av aorta og avansert luftveishåndtering utenom enkelte indikasjoner er tiltak med dårlig dokumentert nytteeffekt.

Hva bør vi vite mer om – og gjøre?
NKT-Traume har tatt initiativ til et forskningsprosjekt som ser på effekten av transporttid versus kompetanse hos behandlerne, og på effekten av kommunal lege i vakt på skadested og på lokal tverrfaglig teamtrening. En del viten er kjent, og kreves allerede i Akuttforskriften, som lokal tverrfaglig trening.

Det er mulig å oppnå internasjonalt oppsiktsvekkende gode resultat i traumebehandling, men de kommer etter mange års dedikert innsats (se f.eks. Groven S et al., J Trauma 2011; 70: 569-74 fra Ullevål sykehus). Det samme gjelder prehospitalt. For den enkelte pasient betyr alle ledd i behandlingskjeden like mye – ett svakt ledd ødelegger mulighetene i de andre ledd.  

Torben Wisborgs presentasjon finner du her!