Ny og viktig studie om pårørende av alvorlig skadde!

Omsorgsbelastningen går fra vondt til verre er konklusjonen i en studie som har undersøkt hvordan de nærmeste pårørende til pasienter med alvorlige hodeskader har det.

Doktorgradsstipendiat Unn Sollid Manskow disputerte 24. februar om hva slags konsekvenser alvorlige traumatiske hjerneskader har for omsorgspersonene rundt pasienten.

Til Pingvinavisa forteller Sollid Manskow at de nærmeste pårørende av pasienter med alvorlige hodeskader sliter med ensomhet, isolasjon og store utfordringer med hverdagslivet etter en ulykke. Belastningen bare øker etter hvert som årene går.

pingvinavisaDet er første gang i Norge det er forsket på hvordan de nærmeste pårørende til pasienter med alvorlige hodeskader har det. Pasientgruppen Sollid Manskow har undersøkt er de som fungerer godt fysisk, men som ofte har mer usynlige vansker som påvirker personlighet og atferd, familieliv, jobb og sosiale relasjoner i lang tid. Deres pårørende blir dermed en viktig ressurs, og en del av pasientens behandling og rehabilitering. Ofte får de pårørende hovedansvaret etter at pasienten kommer hjem – og pårørende blir en forlengelse av helsevesenet.

– For denne gruppen pasienter finnes i dag ikke noe organisert system og klare retningslinjer for behandling etter akuttfasen, som resulterer i mange tilfeldigheter rundt hvordan oppfølgingen blir, sier Unn Sollid Manskow til Pingvinavisa.

– Min studie viser at en langvarig oppfølging av hele familien etter alvorlig hodeskade vil være viktig.

Les hele Pingvinavisas intervju med Unn Sollid Manskow her!

NKT-Traume applauderer studien

Torben Wisborg leder i NKT- Traume, applauderer Unn Sollid Manskows arbeid. Pårørende av alvorlig skadde må på agendaen.

– Arbeidsgruppen for Nasjonal traumeplan – Traumesystem i Norge 2016 kom med sterk anbefaling om tverrfaglige team som skal sikre helhetlig pasientbehandling for alle pasienter med behov for langvarig behandling og rehabilitering, at psykiater/psykolog tilknyttes alle traumesentre og traumekirurgiske sengeposter, og at helsepersonell som behandler alvorlig skadde pasienter skal ha kompetanse i hvordan de skal ivareta psykiske reaksjoner hos alvorlig skadde og deres pårørende, forteller Wisborg.

Han trekker frem tidligere internasjonale studier som viser at pårørende til pasienter med hjerneskade erfarer at organisering av behandlingen er bedre i akutt fase enn i rehabiliteringsfase, og erfarer også bedre ivaretakelse akutt.

I tråd med trameplanarbeidet

Per Oretorp, Ass. generalsekretær i Personskadeforbundet LTN, og medlem av arbeidsgruppen for Nasjonal traumeplan 2016, fastslår at Unn Sollid Manskow studie og funn er helt i tråd med det som ble anført for trameplanarbeidet.

– Dette understreker behovet for en helhetlig, tverrfaglig og ikke minst systemorientert tilnærming til de alvorligst skadde traumepasientene. Videre understreker dette nødvendigheten av et traumeregister som også inkluderer utkomme etter endt rehabilitering, sier han.

Oretorp mener at det er behov for videre studier på situasjonen for pårørende til de alvorligst skadde, herunder helseutvikling og innvirkning på ervervsevne.

– Slik vil kanskje etter hvert en vurdering føre til økninger i helsebudsjett for denne gruppen pasienter og pårørende, og tilsvarende eller større reduksjon av utgifter på trygdebudsjettet.

Om Studien
Studien er et samarbeid med universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og har tatt for seg tilfeller hvor skaden har oppstått mellom 2009 og 2011. Unn Sollid Manskow har kartlagt pårørendes omsorgsbelastning og livstilfredshet ved bruk av et spørreskjema: Først etter ett år, og deretter to år etter skaden. Totalt 122 pårørende har deltatt. Halvparten av dem opplyste om moderat til høy omsorgsbelastning etter ett år. Etter to år etter oppga de at omsorgsbelastningen var blitt enda høyere og at livstilfredsheten var blitt ytterligere redusert. Professor Audny Anke er prosjektleder i studien. 

Kilder: