Førstehjelp II

Som vi har skrevet tidligere vet vi meget lite om befolkningens førstehjelpskunnskaper når det gjelder behandling av alvorlig skadde, se her.

NKT-Traume deltok i en undersøkelse for å finne ut hva et tilfeldig utvalg av den norske befolkning har lært, føler at de kan og hva de har hatt bruk for. Vi brukte et profesjonelt analyseinstitutt til å gjøre telefonintervju med 1000 innbyggere over 18 år. De ble spurt om førstehjelpsopplæring og –kunnskaper, og om de hadde vært i situasjoner der det var behov for førstehjelp i det virkelige liv. Vi delte dem etter yrke for å se hvem som er mest utsatt, og dermed den viktigste målgruppe for tilpasset opplæring. Du kan lese hele artikkelen her.

Det viste seg at 90 % hadde førstehjelpsopplæring, og at 54% hadde hatt trening innenfor de siste 5 år. De fleste hadde fått opplæring på arbeidsplassen. 43% hadde vært i en situasjon der det var behov for førstehjelp, og av disse var det 89% som hadde bidratt med førstehjelp. Der noen ikke bidro var det fordi det allerede var andre som var i gang med førstehjelp.

Når vi delte deltakerne på yrke viste det seg at det var stor forskjell på hvem som hadde fått opplæring, og spesielt på hvem som hadde vært i situasjoner med behov for å yte førstehjelp. Figuren viser at mange yrker har høy grad av opplæring. Brann og redning, sjømenn, politi og sikkerhetsvakter, militære og industri/off-shore-ansatte er ofte utsatt for situasjoner med førstehjelpsbehov.

 

Vi spurte deltakerne om to teoretiske spørsmål for å se hvor gode kunnskaper de hadde. Den første situasjon var «Du passerer en trafikkulykke hvor en bil har kjørt av veien. Føreren sitter bevisstløs i førersetet. Hva gjør du?» Her svarte 28% sikre skadestedet, 82% ringe 113, 43% åpne luftveien, 36% sjekke pust og flere brukte også andre alternativ. Flere svar var mulig.

I situasjonen «Du finner en mann som ligger bevisstløs. Han puster ikke normalt men gjør enkelte gjesp. Hva gjør du?» svarte 64% at de ville ringe 113, 42% ville starte HLR, 29% ville åpne luftveien og 33% legge pasienten i stabilt sideleie (de to siste uten å si at de ville gi HLR).

Vår konklusjon er at det er god opplæring i befolkningen, og meget høy villighet til å bidra med førstehjelp i situasjoner med behov. Det var få som sa at skolen var der de hade lært førstehjelp, de fleste hadde lært det (kanskje siste gang?) på jobb. Svarene på de to teoretiske spørsmål var ikke fullt så oppmuntrende. Det kan ha sammenheng med at det er vanskelig å sette seg i situasjonen akkurat når man svarer på telefonintervju.

Det er en risiko for at de som valgte å delta i undersøkelsen var personer med spesiell interesse for førstehjelp. På den annen side er utvalget samme størrelse som brukes ved valgprognoser, som oftest ramme presis med noen få prosents feilmargin.

Vi tror at befolkningen har god opplæring, og sammenholdt med studien i ambulansetjenesten som vi refererte sist – se her – tyder det på at vi som medmennekser både kan og vil. Funnene av hvem som oftest er utsatt kan vi bruke til å målrette opplæringen enda bedre. Det neste spørsmål er om AMK-operatørene er i stand til å vurdere behov for førstehjelp hos innringere over telefon. Det blir tema for neste førstehjelpsnyhet. Følg med!