Akuttkirurgi på lokalsykehus – høringssvar

Stortingsmedlemmer kan fremme representantforslag til Stortinget, såkalte Dokument 8-forslag.

Representantforslag 59 S (2016-2017) (Klikk på bildet for større versjon.)

Stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad fremmet den 7. mars følgende forslag om lokalsykehus i Flekkefjord, Narvik og Odda. Hele dokumentet finner du her. Representantforslaget behandles av den aktuelle komité, her Helse- og omsorgskomiteen. Alle kan kommentere forslagene til komiteen før behandling.

Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi sendte følgende høringssvar:

Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi er en nasjonal tjeneste som arbeider for å bedre behandlingen av alvorlig tilskadekomne, og å redusere forekomst og konsekvens av alvorlige skader. Tjenesten skal «Koordinere traumesystem regionalt og nasjonalt». En av oppgavene til kompetansetjenester er å «Sørge for veiledning, kunnskaps‐ og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere, og å iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til tjenestene».

Vår vurdering av Dokument 8:59 S (2016–2017) «Representantforslag om lokalsykehus i Flekkefjord, Narvik og Odda» bygger på disse oppgaver og en forståelse av den alvorlig skadde pasients behov.

Landets regionale helseforetak er i ferd med å gjennomføre Nasjonal helse- og sykehusplan. Der ble det skissert fire sykehustyper: Regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner. Bare de to første skal ha døgndekkende beredskap for behandling av alvorlig skadde.
Akuttkirurgi omfatter både nødvendige kirurgiske inngrep ved tilstander som ikke er akutt livstruende, som for eksempel blindtarmsbetennelse og lårhalsbrudd, og den første nødvendige stabiliserende kirurgi ved alvorlige livstruende skader. Vårt anliggende er den siste kategori.

Organiseringen av behandling av alvorlig skadde pasienter ble avklart allerede i 2006 av en nasjonal ekspertgruppe. Denne nasjonale traumeplanen er lagt til grunn for det systemet som eksisterer i dag. Traumeplanen beskriver krav som sykehusene skal oppfylles for å kunne ta imot alvorlig skadde pasienter. Disse kravene består av bl.a. krav til vaktberedskap for kirurg, anestesilege og operasjonspersonell samt kompetanse for disse gjennom utvalgte kurs. En ny nasjonal ekspertgruppe har utarbeidet en revidert nasjonal traumeplan. Gruppen gikk gjennom all tilgjengelig litteratur og oppdaterte alle anbefalinger. Vi fant at nivådelingen og kravene til sykehus som skal behandle alvorlig skadde fra 2006 fortsatt holder mål. Hverken den gamle eller den nye planen inneholder begrepet vurderings- eller stabiliseringsteam.

Årlig skades om lag 7.000 personer i Norge så alvorlig at de blir tatt imot med traumeteam på våre sykehus. I dag er det 32 sykehus som har akuttfunksjon med traumeberedskap, og fire traumesentre. Vår egen forskning bekrefter andre norske studier, og viser at de fleste alvorlig skadde bringes til akuttsykehus med traumefunksjon, og bare en del overføres til traumesentre, resten ferdigbehandles på akuttsykehusene. 2.500 kommer direkte til traumesentrene, men 4.500 kommer først på akuttsykehus med traumefunksjon. 2.500 nordmenn omkommer årlig etter skader og vold. Tallet har vært jevnt synkende, men fortsatt er dødsfall etter skader den viktigste årsak til død i befolkningen under 45 år – og det er de som skader seg hyppigst. Hver tiende sykehusinnleggelse skyldes personskade.

For en alvorlig skadd pasient begynner dødsprosessen umiddelbart etter skaden. Blødning kan kompenseres en periode ved at kroppen mobiliserer reserver, men de er ikke ubegrenset. Hodeskade fører til ufri luftvei og dårlig pustefunksjon, som igjen er den viktigste årsak til forverret utfall etter hodeskade. Jo lenger tid skadene ikke blir behandlet effektivt, jo større risiko for død og varige følger. Alvorlig skadde pasienter har behov for et komplett team av eksperter som kan håndtere deres livstruende situasjon. Det finnes en klar definisjon av hva dette krever i den nasjonale traumeplanen, og vi har ført kontroll med at de sykehusene som har slik funksjon i dag faktisk leverer dette til befolkningen. Sykehus uten en slik kompetanse blir feller for pasientene, de risikerer å miste verdifull tid før de kommer frem til folk som har kompetanse på behandling av deres skade.

Vi vet at tid til behandling betyr noe for sjansen for å overleve alvorlige skader. Ingen har kunnet si eksakt hvor grensen går – hvert land må forholde seg til egen geografi og muligheter, og f.eks. ville danske kriterier for hvor lenge det må gå før man kommer til at sykehus med beredskap for behandling av alvorlige skader bety opprettelsen av et stort antall nye sykehus i Norge. Det er neppe aktuelt. Ved nedlegging av akuttberedskapen ved norske sykehus, vil nødvendigvis avstand og tid til livsbevarende behandling øke for deler av befolkningen. Dette kan ikke kompenseres ved innføring av nye begreper som ikke har dekning i fagmiljøet.

Når man innfører nye begrep som vurderings- og stabiliseringsteam er det viktig at de inneholder noe som faktisk er nyttig for pasientene. Et vurderings- og stabiliseringsteam som er mindre og har dårligere kompetanse enn dagens akuttsykehus med traumefunksjon er å lure pasientene og befolkningen. Vi kan ikke si hvor mange liv det vil koste, eller hvor mange som vil få livsvarige følger av skadene sine fordi behandling ble forsinket, men noen vil det ramme.

Torben Wisborg
Professor og leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi

Torben Wisborg
Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi: NKT-Traume
Oslo universitetssykehus Ullevål HF
Professor | IKM | Universitetet i Tromsø
mobil 41 63 48 53 | kontor 23 02 61 59
Besøk: Kirkeveien 166 (Ullevål sykehus)
www.traumatologi.no 
epost: torben.wisborg@traumatologi.no

NKT-Traume har også publisert tilsvarende i en kronikk i Klassekampen den 7. april 2017:

«Ord redder ikke liv, Høie» av Torben Wisborg, leder NKT Traume, kronikk i Klassekampen den 7. april 2017 (Klikk på bildet for større versjon.)