Førstehjelp III – kan AMK avklare førstehjelpsbehov og gi råd?

Som vi har skrevet tidligere vet vi nå – etter NKT’s undersøkelser – noe om befolkningens førstehjelpskunnskaper og vilje til å hjelpe når det gjelder behandling av alvorlig skadde, se her.

AMK Haugesund. Foto: Siw Hege Bjørstad-Karlsen

 

Er det mulig for AMK-sentralene å plukke ut innringere eller situasjoner med behov for førstehjelp? NKT-Traume deltok i en undersøkelse for å se om AMK-operatørene var i stand til finne ut hvilke førstehjelpsbehov som det var behov for – og om rådene ble fulgt på skadestedet. Du finner hele studien her.

Vi fikk ambulansepersonell til å vurdere behov for førstehjelp i skadesituasjoner, og til å bedømme om dette hadde blitt utført, og i tilfelle om det var gjort korrekt. Så gikk vi tilbake til AMK og lyttet på lydlogg for de samme oppdrag (selvfølgelig med alle godkjenninger i orden).

Vi så på tre situasjoner: Behov for å holde fri luftvei, hjerte-lungeredning (HLR) etter traumer og hypotermiforebygging. Det viste seg at AMK ga råd til innringer om tiltak i 62% av tilfellene med behov for fri luftvei, i 83% av tilfellene med behov for HLR og i 30% av tilfellene der ambulansepersonell på stedet vurderte at det var behov for å forebygge nedkjøling. Det var ikke noen statistisk signifikant sammenheng mellom AMK’s råd og hvor mange som fikk korrekt førstehjelp i situasjoner med behov for livreddende førstehjelp – fri luftvei, stabilt sideleie og HLR. Figuren under viser at når AMK ga råd ble førstehjelp gitt eller forsøkt i 76% av tilfellene, mens når AMK IKKE ga råd ble førstehjelp gitt eller forsøkt i 72% av tilfellene.

1Bakke HK et al. Scand J Trauma Emerg Med 20177; 25:27

Det er to grunner til disse resultat, slik vi ser det: Det er åpenbart vanskelig for AMK-operatøren å indetifisere de sitasjoner der det er behov for livreddende førstehjelp gjennom telefon. Dette vet vi fra studier av pasienter med hjertestans også. Den andre grunnen er at den norske befolkning har god opplæring, og meget høy vilje til å yte førstehejlp. Det skjer så å si av seg selv – og det er kanskje den mest oppsiktsvekkende del i denne studien. Dette så vi også i studien i ambulansetjenesten som vi refererte sist – se her.

Neste skritt på veien til god førstehjelp er å se hvor mange situasjoner god førstehjelp faktisk kan redde liv, og om vi interesserer oss nok for det i forskning og statistikker. Er myndigheter og forskere faktisk opptatt av dette leddet i traumebehandlingskjeden? Det blir tema for neste førsthjelpsnyhet. Følg med!