Sykling til jobben er sunt, men risikabelt

Sykling har helsefremmende effekter og er positivt for miljøet. Syklister utgjør i dag en liten del av trafikantene, men hele 45 % av samlet skadeforekomst rammer dem. Det er på høy tid at politikere tar erfaringen og kunnskapen på alvor og initierer tiltak som reduserer risikoen ved ønsket sunn aktivitet på bekostning av miljø- og helsefiendtlig bilbruk.

Det er et uttalt mål i Norge at persontransport i større grad skal foretas med offentlig transport eller sykling/gange fremfor med personbiler. En reduksjon i biltrafikken vil gi mindre forurensing og bedre miljø. I tillegg vil sykling eller gange til jobben gi en rekke helsegevinster, som styrking av muskulatur, hjerte- og lungekapasitet, og psykisk helse. Dette er kjent for de fleste. Det er imidlertid ikke like kjent at sykling til jobben også kan medføre negative helseeffekter.

I en rapport fra Helsedirektoratet (Personskadedata 2015) er det registrert totalt 6619 veitrafikkulykker med personskade i Norge i 2015. Hele 2954 (44,6 %) av disse skjedde med sykkel som fremkomstmiddel, mens det for personbil/varebiltransport ble registrert 1803 (27,2 %) ulykker. Samtidig viser tall fra Transportøkonomisk Institutt (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14) at over 60 % av daglige reiser foretas med personbil mot kun 5 % med sykkel. Det er med andre ord en betydelig større risiko for ulykke og personskade dersom du sykler til jobben.

En oversikt fra Nasjonalt traumeregister viser at 714 skadde syklister ble behandlet ved norske sykehus i 2015, hvorav 105 hadde alvorlige skader.

Syklistene pådrar seg i all hovedsak mindre alvorlige skader i trafikken, og majoriteten av syklistene som har behov for medisinsk tilsyn behandles følgelig i kommunal legevakt eller hos egen fastlege. En oversikt fra Nasjonalt traumeregister viser at 714 skadde syklister ble behandlet ved norske sykehus i 2015, hvorav 105 hadde alvorlige skader.

I en rapport fra Vegvesenet som kartlegger dødsfall blant syklister i trafikken i tidsrommet 2005-12, fant man at syklisten selv er medvirkende til 87 % av ulykkene.

I en rapport fra Vegvesenet som kartlegger dødsfall blant syklister i trafikken i tidsrommet 2005-12, fant man at syklisten selv er medvirkende til 87 % av ulykkene. Dette innebærer at syklisten har foretatt valg i potensielt farlige situasjoner som har bidratt til ulykken. Dette kan være manglende overholdelse av vikeplikt, sykling i blindsonen til kjøretøy, og vekslende oppførsel som svarer til kjørende og gående. Syklistens oppførsel i trafikken påvirker i høy grad forekomsten av ulykker, og bedre risikovurdering og hensiktsmessige trafikkvalg kan således redusere risiko for farlige situasjoner, ulykker og personskade.

 Sammenlignet med våre naboland Sverige og Danmark, er tilretteleggingen for sykling i Norge begrenset og lite helhetlig.

Rapporten pekte også på at mangelfull tilrettelegging for bruk av sykkel som fremkomstmiddel bidrar til at syklisten eller bilisten foretar uheldige beslutninger, slik at farlige situasjoner oppstår. Dette gjelder for eksempel ved utforming av kryss og utkjørsler, og mangel på sammenhengende sykkelveier. Det beste forebyggende tiltaket for å redusere farlige situasjoner er adskilte og sammenhengende sykkelstier. Sammenlignet med våre naboland Sverige og Danmark, er tilretteleggingen for sykling i Norge begrenset og lite helhetlig. I Danmark er det gjennomført en storstilt satsning på å endre infrastrukturen til å være sykkelvennlig, og i København er det nå flere sykler enn biler i gatene. Tilretteleggingen innebærer bevisst prioritering av rettigheter for syklister med tilsvarende hindringer for bilister i situasjoner der syklister og bilister konkurrerer om fremkommelighet. Bilister har i langt større grad vikeplikt for syklister enn i Norge, og syklister opplever i større grad å bli møtt med respekt og hensynsfullhet fra bilister i land som i større grad har tilrettelagt for sykling i trafikken. I Norge er det også en økende tendens til å ivareta syklistenes interesser ved utbedring og utbygging av veinettet, fortrinnsvis i de store byene, men vi ligger foreløpig langt etter vårt naboland.

Politikere må våge å initiere skadeforebyggende tiltak i trafikken som ivaretar myke trafikanter på bekostning av bilister.

Den betydelige nytteeffekten fysisk aktivitet har på folkehelsen og arbeidslivet, i form av bedre helse og redusert sykefravær, og den samtidige høye skaderisikoen syklister utsetter seg for, leder til et åpenbart behov for både holdningsendringer og tilrettelegging. Politikere må våge å initiere skadeforebyggende tiltak i trafikken som ivaretar myke trafikanter på bekostning av bilister. Det er behov for endring av trafikkregler med større rettigheter til syklister, og ikke minst investering i trygge, atskilte og sammenhengende sykkelstier i trafikkerte områder. Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Klima- og miljødepartementet har felles interesser og et stort gevinstpotensial i at flest mulig går eller sykler fremfor å bruke bil som fremkomstmiddel. I samarbeid med Samferdselsdepartementet kan de anvende kunnskapen om skaderisiko og foreslåtte forebyggende tiltak til å initiere de nødvendige endringer for å tilrettelegge for en tryggere transport for syklistene. Samtidig kan syklistene selv bidra til en betydelig risikoreduksjon ved å opptre fornuftig og forsiktig i trafikken.

Trond Dehli, Overlege/førsteamanuensis
Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi

Olav Røise, Faglig leder/professor
Ida Charlotte Svege, Daglig leder
Nasjonalt Traumeregister

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 21. april 2017.

(Foto: Shutterstock)