Helse Vest først ute med ansettelse av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering i Regionalt traumesenter!

Skrevet av: Hanne Langseth Næss, Overlege fysikalsk medisin og rehabilitering

Hanne Langseth Næss

01.01.17 var en stor dag for meg som spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, men også for faget fysikalsk medisin og rehabilitering er dette en dato å merke seg! For første gang i norsk historie har man ansatt en spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering i et traumeteam!

Jeg kan ikke forstå noe annet enn at jeg må ha fått verdens beste jobb! Jeg får være med på å gå opp nye stier i terreng få har beveget seg i før, i hvert fall her i Norge. Ulempen med å gå opp nye stier i ukjent terreng uten et kart er at man gjerne går seg vill. De første månedene i jobben har jeg derfor brukt på å lage meg et kart! Jeg har blitt kjent med pasientgruppens forløp i akuttmottak, på intensiv og i de ulike akuttposter, jeg har blitt kjent med andre faggruppers arbeid inn mot traumepopulasjonen på sykehuset og jeg har blitt kjent med traumesystemet på et mer overordnet nivå. Dette har vært viktig for å kunne (grov)kartlegge pasientforløpene og gjøre meg opp en mening om hvor mine fagkunnskaper som spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering best kan benyttes. Ut fra dette og de føringer som ligger i Nasjonal traumeplan, har jeg tegnet et kart og sett meg ut veier i terrenget jeg planlegger å gå for og nå mål.

Det er med glede jeg kan meddele at ut i fra det jeg har kartlagt så langt (med «rehabiliteringsbrillene» på) så er det utrolig mye bra vi får til når det gjelder traumepasientene! Det som kanskje utmerker seg mest er viljen til samarbeid på tvers av spesialiteter og faggrupper, effektiviteten i behandlingen når kommunikasjonen fungerer godt ogden høye faglige kompetansen i ulike fagfelt. For alvorlige traumatiske hjerneskader og spinalskader hos voksne foreligger det allerede gode pasientforløp.

Det som utmerker seg i mindre positiv retning er tungrodde systemer som tar unødig mye tid for å gi pasienten et optimalt tilbud innad i sykehuset (f.eks henvisningsrutiner for å få inn aktuelle faggrupper i behandlingen), en struktur og et system som holder på en flerfaglig modell i stedet for en tverrfaglig, tilfeldige løp for flere av traumegruppene og en utbredt forståelse av at rehabilitering er noe som kommer «senere» – for å nevne noe.

Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene som ligger foran meg. Jeg ser fram til å vise mine legekollegaer innen kirurgi og anestesi at rehabilitering ikke er noe som kommer senere, men er noe som starter i deres respektive avdelinger. Jeg ser fram til å kunne få bidra inn i det gode samarbeid innad i sykehuset for å hjelpe pasientene våre til å gjenvinne funksjon etter traume så raskt og «smertefritt» som mulig. Jeg gleder meg til å kunne få være med i prosessen med å bygge opp et bedre tilbud innen rehabilitering til traumepasienter i Helse Vest.

Mest av alt gleder jeg meg til å ta fatt på oppgaven med å tråkke nye stier! Kanskje finne jeg ut at valget av en sti eller to var en omvei. Kanskje må jeg tegne opp kartet på nytt med tid og stunder. Det gjør ingenting. Det spennende er jo å utforske nye steder man ikke hadde trodd man skulle komme til, spørre noen lokalkjente om hjelp til å finne ny sti når stien man går på ikke fører frem og danne bekjentskaper som kan hjelpe til med å lage en bedre og mer fremkommelig sti. Kanskje er jeg riktig heldig og treffer på andre leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering i Helse Nord, Midt eller Sør-Øst på min vei? Da kan vi sammen lage en motorvei som er tilgjengelig for hele Norges befolkning!