Ulykke – eller ikke?

Skrevet av Torsten Eken

Språk er viktig. Ord røper holdninger, og valg av ord kan helt forandre måten vi oppfatter en sak på. Tenk bare på hvordan vi i dag omtaler folkegrupper eller seksuell legning, og hvilke uttrykk som ble brukt i dagligtale for noen tiår siden. Eller tenk på Trumps “alternative facts”.

Det engelske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) har siden 2001 hatt forbud mot bruk av ordet “accident” når en artikkel forteller om skader eller om hendelser som forårsaker skader[1]. I en redaksjonell artikkel understreket de at å kalle dette for “ulykker” gjør at vi tenker på det som er skjedd som tilfeldig og derfor ikke mulig å forutse eller forebygge. Uttrykket “MC-kræsj” er nøytralt og forteller enkelt og greit hva som er observert, mens uttrykket “MC-ulykke” virker som et hint om årsak, altså at hendelsen i hvert fall delvis skyldtes tilfeldigheter. Hvis vi leser at det er skjedd en “ulykke”, gjør det at vi i mindre grad spør oss selv om hvorfor hendelsen skjedde – dermed fokuserer vi også mindre på muligheten for å forebygge slike hendelser. BMJ lister bl.a. opp “veitrafikkulykker”, “hjemmeulykker” og “luftfartsulykker” som villedende uttrykk man må bort fra. Det er naturligvis en del hendelser som faktisk skyldes at de tilskadekomne har vært genuint uheldige, som f.eks. jordskjelv, men er det en “ulykke” om noen blir tatt av et jordskred, eller er det egentlig mulig å forebygge flere slike hendelser med bedre planlegging?

Jeg mener dette også er relevant for oss som jobber i den akuttmedisinske kjeden i Norge. Hvis vi begynner å snakke om “frontkollisjoner” og “utforkjøringer” i stedet for “trafikkulykker” tror jeg det blir vanskeligere å unngå å tenke på hvordan de kunne vært forhindret. Jeg tror dette er spesielt viktig når vi kommuniserer med folk som ikke tenker så konkret på slike hendelser som vi gjør, f.eks. presse og politikere. Det er vanskeligere å vri seg unna ansvaret for at en veistrekning er dårlig sikret eller at en arbeidsplass har elendig sikkerhetskultur hvis vi slutter å kalle skadene som skjer der for “ulykker”.

BMJ understreker at de ikke har greid å finne et enkelt uttrykk som kan erstatte ordet “ulykke”. Det tror jeg ikke vi kommer til å klare her til lands heller, men det gjør kanskje ikke noe. Hvis vi hadde brukt samme uttrykk for mange forskjellige typer hendelser, ville vi etter hvert bli så vant til det at vi ville slutte å tenke over hva det betyr. Hvis vi i stedet bruker forskjellige ord som helt nøytralt beskriver det som har skjedd vil vi fortsatt i lang tid fremover bli tvunget til å tenke over at en skade ikke skyldes tilfeldigheter, men en årsakskjede der mye kunne ha vært gjort annerledes.

[1] Davis RM, Pless B (2001) BMJ bans “accidents». BMJ 322:1320–1321