Betyr kommunikasjon og samarbeid noe i behandling av alvorlig skadde?

 

De fleste i behandlingskjeden for alvorlig skadde har drevet med tverrfaglig teamtrening i mange år, for eksempel startet BEST-prosjektet i 1997, og ble senere til Bedre og systematisk teamtrening. Dette har vært gjort ut fra den overbevisning at ikke-tekniske ferdigheter som kommunikasjon, samarbeid og ledelse er viktig for teamfunksjonen. I mange år var det ikke noe særlig dokumentasjon av at dette faktisk fører til bedre pasientbehandling, men den begynner å komme nå. Her presenterer vi noen undersøkelser som alle peker i samme retning – det nytter å trene kommunikasjon, samarbeid og ledelse og det betyr noe for pasientene.

Den tyske database for hendelser i prehospital akuttmedisin ble gjennomgått for feil i forbindelse med kommunikasjon og medisinering. Forfatterne fant 845 rapporter, hvor 247 ble vurdert som forårsaket av kommunikasjonsfeil. Du finnerartikkelen her. De viktigste årsakene var at forslag ikke ble bekreftet/besvart, at kommunikasjon med AMK ikke ble hørt/forstått, at to personer ikke hørte hva den andre sa og at overføring av informasjon mellom behandlingsledd sviktet. De foreslår følgende tiltak for å forbedre kommunikasjonen: Forklaring av beslutninger til teamet under oppdrag eller etterpå, organisert overføring av informasjon med bruk av ISBAR eller lignende, trening i closed-loop kommunikasjon, merking av sprøyter og dobbeltkontroll med closed-loop ved medisinering og trening i kommunikasjon som del av teamtrening.

Neste undersøkelse var i et barnesykehus i Edinburgh. Her ble det innført en strukturert observasjon av alle barn for å finne de som ble dårligere før de faktisk ble dødssyke. De brukte et RETTS/Manchester Triage/National Early Warning Score-lignende system, og sykepleierne ble oppfordret til å kontakte lege (med strukturert melding) når de så barn bli dårligere. Du finner artikkelen her. Blant funnene var at treningen kostet mindre enn 10% av det sykehuset sparte på intensivplasser på barn med forverring, og at dødeligheten falt til halvparten i samme periode som treningen ble gjennomført.

Siste undersøkelse som skal nevnes er fra Israel. Der var leger og sykepleiere fra nyfødtavdelinger samlet for å trene gjenoppliving av nyfødte på et simuleringssenter. Denne artikkel finner du her.

Alle team ble observert av en amerikansk nyfødtlege via videokonferanse. Til halvparten av teamene ble han presentert før trening, og så observerte han bare teamet under trening uten å kommentere ytterligere. Til den andre halvpart av teamene ble han presentert på samme måte, og så sa han til dem før trening: «I am not impressed by the quality of medicine in Israel». Resten av treningen forløp akkurat som de andre team. Etter trening ble behandlingen teamene hadde utført sammenlignet. Det viste seg at de team som ble fornærmet av eksperten før trening gjorde det signifikant dårligere under trening, ikke bare gjenopplivingen generelt, men også spesifikke tekniske prosedyrer. Det er altså god grunn til å tenke seg godt om før man sier noe, spesielt noe som kan oppfattes negativt. Det kan fort gå ut over pasienten – ikke bare stemningen i teamet.