Over 200 fagpersoner var til stede under regional traumesamling for Helse Midt-Norge i Ålesund 21. september

Skrevet av: Jon Erik Storvik,Traumekoordinator

Leder for traumeutvalget ved Ålesund sykehus, Tor-Johannes Stray Slørdahl ledet konferansen, der det gjennomgående temaet var «den blødende traumepasienten.» 15 foredragsholdere sto på programmet, flere av disse var eksterne. Programmet dekket mesteparten av behandlingsforløpet fra prehospital fase til stabilisering på sykehus. Arrangør for arrangementet var Helse Møre og Romsdal og traumeutvalget ved Ålesund Sykehus, med støtte frå Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi.

Interessen for arrangementet har vært stor, noe som resulterte i at over 200 fagpersoner hadde tatt turen til Quality Hotel Waterfront. Både ambulanse, AMK og alle sykehusene i Helse Midt-Norge var godt representert på traumesamlingen. Målet for arrangør har vært å gi fagpersoner i regionen mulighet til å møtes for å dele erfaringer, bidra til å øke interessen for fagfeltet, samt tilby undervisning  for å forsøke å bidra til å gi deltakerne et faglig løft.

Leder av nasjonalt kompetansetjeneste for traumatologi, Torben Wisborg presenterte sammen med Bent-Åge Rolandsen innledningsvis innholdet i nasjonal traumeplan og hvilke konsekvenser den vil ha, med et regionalt og nasjonalt fokus.

Kirurg ved Ålesund sjukehus Øyvind Sandnes, presenterte en pasientkasuistikk fra nærområdet for å aktualisere temaet for traumesamlingen som var det blødende traumepasienten. Dette caset ble også hyppig henvist til som eksempel under forelesninger senere på dagen.

Anders Holtan frå OUS Ullevål tok så ordet og snakket om diagnostikk og behandlingsstrategi for pasienter med blødningssjokk.

Programmet var så delt inn i to deler – første del var viet til temaet transfusjon og blodkomponenter, mens andre del handlet om ulike typer skader og akuttbehandling av disse. Hver del hadde påfølgende paneldebatter.

Avdelingssjef for medisinsk biokjemi i Ålesund, Brit Valaas Viddal startet transfusjonsdelen med en orientering om blodbankenes kapasitet i regionen, før Marianne Naas Øye hadde innlegg om massiv transfusjonsprotokoll. Anders Holtan foreleste videre om komplikasjoner omkring blodtransfusjoner. I tillegg hadde luftambulanselege Siri Hjertenes forelesning om bruk av blodprodukter prehospitalt, og ortoped Vidar Punsvik om snakket om antikoagulasjon hos traumepasienter.

I neste del dedikert til skadetyper og behandling startet Terje Hasselgård og Jan Andreas Weber-Laumann med forelesning om traumatiske thoraxskader, samt behandlingtiltak og nødintervensjoner. Jon Hjorthaug hadde videre innlegg om damage control surgery ved buk- og bekkenskader, før Olav Røise snakket om behandling av ortopediske skader i det akutte forløpet. Inge Lode, avdelingssjef for røntgenavdelingen i Ålesund foreleste om bruk av aortaballong samt embolisering som behandlingsalternativ ved blødninger. Siri Hjertnes dekket det prehospitale forløpet ved å holde innlegg om håndtering av blødninger før ankomst sykehus.

Wisborg holdt også et foredrag om førstehjelp og betydingen av tid til sykehus, og presenterte i den forbindelse studie på hva som redder liv i det akutte forløpet. Samlingen avsluttet med at Bent-Åge Rolandsen holdt innlegg om samhandlingen mellom lokalsykehus og traumesenteret i traumesystemet.

Temaet for traumesamlingen «den blødende traumepasient», ble valgt mye på grunnlag av hva vi i traumeutvalget i Ålesund, følte sykehuset og regionen forøvrig kunne bli bedre på. Inntrykket var at vi hadde et forbedringspotensiale når det gjelder resuscitering av kritisk skadde pasienter og bruk av blodkomponenter, og at temaet derfor ville være hensiktsmessig å sette på agendaen. Praksis viste at vi aktiverte vår massiv transfusjonsprotokoll ved flere anledninger, men at vi sjeldent fulgte protokollen fullt ut og stort sett endte med å gi kun erytrocytter og unntaksvis plasma. Var dette på grunn av mangelfull kunnskap eller prosedyrer, eller utløste vi protokollen på feil grunnlag?

Ålesund Sykehus et relativt lite sykehus der det ikke er daglig kost å få inn kritisk skadde pasienter, og det er derfor en stadig utfordring å opprettholde nødvendig beredskap og kunnskap for å kunne gi god behandling til disse pasientene. Det var viktig for oss som arrangør at innholdet i programmet skulle omfatte hele behandlingskjeden frå skadested til sykehus. Vi visste at dette temaet hadde potensiale til å kunne vekke interesse i alle behandlingsledd og på tvers av yrkesgrupper.

Vi er spente på hvorvidt et økt fokus på dette temaet gjennom traumesamlingen vil kunne ha en effekt på praksis i vår region. Forhåpentligvis vil arrangementet ha bidratt til økt kunnskap og interesse for transfusjonsbehandling i det akutte forløpet, og forståelse for behandlingskjeden der alle ledd må dra i samme retning for å redde den kritisk skadde pasienten.