Sykefravær etter alvorlige skader

Sykefravær er ett mål som kan benyttes til å karakterisere følger etter skade. Dette gir en noenlunde god karakteristikk – og er lett tilgjengelig.

Tradisjonelt har vi brukt dødelighet som mål på traumebehandlingens kvalitet. Rundt 15% av pasienter med alvorlige skader, dvs. Injury Severity Score (ISS) over 15, dør av skadene, og da regner de fleste med dødelighet innenfor de første 30 dager etter skaden.

De fleste, også de med alvorlige skader, overlever altså, takket være god behandling i alle ledd. Men ikke alle blir like friske som de var før skaden inntraff. En måte å beskrive helsetilstanden etter en alvorlig skade, er sykefravær. At man klarer å komme seg på jobb (evt. tilrettelagt jobb), betyr selvsagt ikke at man er like frisk som før skaden inntraff, men sykefravær er ett mål som kan benyttes til å karakterisere følger etter skade. Dette gir en noenlunde god karakteristikk – og er enkelt å få tak i.

Forskning på sykefravær ved Karolinska Universitetssjukhuset 
En svensk forskergruppe har sett på sykefravær etter alvorlig skade hos pasienter behandlet ved Karolinska Universitetssjukhuset (KI) i Stockholm. Du finner artikkelen her.

Gruppen tok utgangspunkt i alle pasienter registrert i traumedatabasen ved KI fra januar 2005 til og med desember 2010. Dette er pasienter med traumeteamaktivering uansett alvorlighetsgrad, samt pasienter uten traumeteam som viste seg å ha alvorlighetsgrad ISS > 9. De fjernet deretter pasienter under 20 år og over 63 år for å være sikre på kun å ha antatt arbeidsføre pasienter. De som var permanent utenfor arbeidsmarkedet på skadetidspunktet, ble også ekskludert. Kontrollgruppen var personer med samme alder og kjønn som IKKE var i traumeregisteret. Hver traumepasient fikk fem friske kontrollpersoner av samme alder og kjønn.

Hva fant studien?
Først fant forfatterne at risikoen for å få en alvorlig skade ikke er tilfeldig. Traumepasientene hadde hyppigere psykiatrisk sykdom, rusmisbruk og/eller somatisk sykdom. De hadde også lavere utdanning og de hadde vært hyppigere sykmeldt på datoen en måned før skadedato.

Figur 2 viser at de som fikk en alvorlig skade hadde økt sykefravær FØR skaden, og at det selvsagt steg kraftig etter skaden. I løpet av tre års observasjon falt sykefraværet, men holdt seg tydelig over kontrollgruppens fravær.

Forfatterne så på risikoen for å være fullt sykmeldt 12 måneder etter skaden, og fant at den var avhengig av flere faktorer tilstede FØR skaden: alder, psykiatrisk sykdom, somatisk sykdom, utdanningsnivå, sykefravær en måned før skaden, og en del faktorer i forbindelse med skaden: ISS, Glasgow Coma Scale score, innleggelsesvarighet og hvor pasienten ble utskrevet til.

Figur 4 viser hvordan risikoen for å være 100% sykmeldt 12 måneder etter skaden øker med alder, utdanningsnivå, sykmelding før skaden, nedsatt bevissthet ved innkomst og innleggelse over sju dager. Disse funnene gjaldt for både hele pasientgruppen og for pasienter med ISS > 15.

Forfatternes konklusjon er at alvorlige skader gir en langvarig økt risiko for sykmelding, og at en del av dette har sammenheng med faktorer som var til stede før skaden: alder, lavt utdanningsnivå og sykmelding før skaden.