Prehospital medisinsk behandling i masseskadesituasjoner

Finnes svarte svaner? En statistiker og filosof ved navn Nassen Taleb har beskrevet utenkelige hendelser som fenomenet ‘The Black Swan’ i sin bok The Black Swan: The Impact of the Highly Improbable som utkom i 2007. Han beskriver at før oppdagelsen av at det faktisk finnes svarte svaner i Australia og New Zealand var dette utenkelig, og det i en grad som gjorde at ingen kunne forutse at man ville oppdage en svart svane. Hans hovedidé er ikke å kunne forutsi svarte svaner, men å kunne bygge robusthet overfor negative fenomener som var utenkelige til de oppsto, og å sette seg i stand til å kunne utnytte de positive utenkelige fenomener rask og besluttsomt.

Både i Norge og i resten av verden har det vært en del hendelser med mange skadde gjennom de siste årene. Det som har kjennetegnet dem, når de ble analysert i ettertid, var at det ble gjort feil og avdekket svakheter som var akkurat de samme som var gjort tidligere.

Fem katastrofer gjennom en ti-års periode i Nederland ga samme lærdom – for dårlig informasjon mellom AMK-sentralene og helsepersonell, vanskeligheter med kommunikasjon, logistikk og registreringer, og utilstrekkelige forberedelser. Det virket som om at de samme feil ble gjentatt i hver katastrofe.

Etter katastrofer kommer det ofte beskrivelser og granskninger av hendelsene, og forslag til forbedringer blir påpekt. Slik gjorde norske myndigheter etter 22. juli-terroren med Gjørv-rapporten. Slike rapporter blir ofte skrevet på en lite systematisk måte, og det gjør det vanskelig å bruke rapportene til systematisk forbedringsarbeid for å unngå samme feil eller problemer neste gang noe skjer.

I Sverige har myndighetene tatt konsekvensen av dette og etablert KAMEDO, en nasjonal organisasjon om siden 1966 har reist rundt i verden for å dra lærdom fra andres land katastrofer og håndtering.

Det som kjennetegner katastrofer og store hendelser er nettopp at de ikke kan forutses. Hvis man hadde en mal for hvordan rapportene kunne presenteres, og de ble samlet i en internasjonal database med fri tilgang for alle med ansvar for planlegging og evaluering ville det bli enklere å dra lærdom av katastrofene.

Forskning i samarbeid med Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi har sett på løsninger. I mangel av en anvendelig mal for rapportering fra storulykker laget vi en mal basert på internasjonal konsensus. Malen er internasjonal åpent tilgjengelig som en database på engelsk (www.majorincidentreporting.net), der alle kan rapportere på en ensartet måte, og nettstedet gjør alle rapporter tilgjengelige for systematisk uthenting av erfaringer. Denne databasen er nå forankret i RAKOS, det regionale akuttmedisinske kompetansesenter i Helse Vest, som er lokalisert til Stavanger Universitetssjukehus.

Den første undersøkelse basert på rapporter fra RAKOS er nå publisert. Siden rapportene spenner fra fengselsbrann i Chile til tunnellbrann og bussulykker er det foreløpig ikke mulig å analysere hver katastrofetype for seg, men man kan likevel trekke felles lærdommer.

Rapporteringen er enkel: Man går inn på www.majorincidentreporting.net og får tilgang til skjema for rapportering av en «major incident» – definert som en situasjon der det kreves ekstra prehospitale ressurser og oppfattes som en katastrofesituasjon i det aktuelle EMS-system.

Svarte svaner vil fortsette å dukke opp, men vi kan gjøre oss bedre rustet til å møte dem gjennom å lære av andres erfaringer. Denne læring forutsetter at vi får tilgang på systematiske rapporter, som gjøres tilgjengelig for alle.

Det er nå mulig gjennom www.majorincidentreporting.net, men det krever at de som står i situasjonen faktisk tar seg bryet med å dele sine erfaringer med andre som kan komme i lignende situasjoner. Hvem vet når du står overfor en svart svane?

Foto: Creative Commons