Bruk av trenet personell i prehospital vurdering av nødsamtaler kan effektivisere bruk av ressurser på skadestedet.

Skrevet av Lars Gunnar Johnsen 

Debatten om hvilke prehospitale kriterier som skal inngå for å kunne sende adekvate ressurser til skadestedet har pågått over flere tiår og er stadig like aktuell. En nylig publisert skotsk studie har sett på nytten av å benytte personell spesielt trenet i å vurdere traumepasienter til å bistå i vurderingen av nødsamtaler til ambulansesentralen for bedre å optimalisere de prehospitale ressursene som sendes ut til skadestedet.

Det skotske ambulanse systemet (SAS -Scottish Ambulance Service) er satt opp med tre lege ledete pre-hospitale team for kritisk skadde pasienter (PHCCT pre-hospital critical care teams). Å sende ut dette teamet har til dels store ressursmessige, økonomiske og ikke minst beredskapsmessige konsekvenser. I 2012 ble det derfor besluttet å opprette en løsning der spesielt trenet helsepersonell ble stasjonert i ambulansesentralen, med den oppgaven å bedre identifisere de situasjoner hvor det var nødvendig å sende ut PHCC teamet. Dette personellet ble rekruttert enten fra paramedisinsk luftambulanse personell eller personale spesielt trenet for å overføre kritisk syke pasienter fra et lavere til et høyere nivå i behandlingskjeden («retrieval practitioners») med bakgrunn enten som sykepleier eller med paramedisinsk utdannelse. Før innføring av ordningen var det personell uten særlig traumekompetanse som vurderte alle nødsamtaler.

Artikkelen (1) beskriver analyse av data før og etter innføring av ordningen med personell spesielt trenet for å vurdere traumepasienter i ambulansesentralen. Data ble hentet fra to store databaser: Ambulansetjenestens egen database samt det skotske nasjonale traumeregisteret.

I alt ble 99 702 telefonsamtaler analysert i en periode fra oktober 2011 til september 2012; 50 411 samtaler før og 49 291 samtaler etter innføring av ordningen.

I alt var 495 av totalt 509 pasienter (82.6%) med ISS > 15 (alvorlig skadde med behov for teamet) tilgjengelig for matching mellom gruppene.

Data ble så delt inn i 4 grupper:

Sanne positive:       ISS > 15: Teamet sendt ut.

Falske negative:     ISS > 15: Teamet ikke sendt ut.

Falske positive:      ISS < 15: Teamet sendt ut.

Sanne negative:      ISS < 15: Teamet ikke sendt ut.

Tab. 1

  Sanne positive Falske negative Falske positive Sanne negative
Før 23 182 92 50 065
Etter 75 215 264 48 682

 

Forfatterne konkluderer med at å ansette spesielt trenet personell til å vurdere nødsamtaler i ambulansesentralen er mest effektivt når det gjelder å sende ut adekvate ressurser til skadestedet, i dette tilfellet et lege ledet traume team. Sannsynligheten for (korrekt) å aktivere teamet når pasienten trengte det økte fra 11% til 26% og antallet aktiveringer av prehospitalt traumeteam ble nær tredoblet (tab 1). Denne forskjellen var også statistisk signifikant. Imidlertid var det ingen signifikant forskjell på evnen til korrekt å angi når en pasient trengte traumeteamet (positiv prediktiv verdi). Dette gir imidlertid forfatterne ingen god forklaring på. Forfatterne forsvarer også ordningen ut i fra et økonomisk perspektiv og synes også å mene at overtriageringen som ordningen medfører kan forsvares for å minimalisere undertriagering.

Flere begrensninger ved studien nevnes: Behovet for traumeteam for pasienter med ISS < 15 ble ikke undersøkt og behandlingen som disse fikk på skadestedet ble ikke vurdert. Samtidig var tjenesten med trenet personell i ambulansesentralen tilgjengelig kun mellom 0800 og 1800.

Artikkelen poengterer at det fremdeles gjenstår mye arbeid for å optimalisere identifisering av alvorlig skadde pasienter prehospitalt og skotske myndigheter er nå i ferd med å innføre et nytt nasjonalt triageringsverktøy for traumepasienter. Forfatterne oppsummerer med at en fremtidig studie bør sammenligne nytten av spesielt trenet personell til å vurdere nødsamtaler opp mot dette nye verktøyet i tillegg til ISS.

Referanser:

  1. N. Sinclair, et al., Clinician tasking in ambulance control improves the identification of major trauma patients and pre-hospital critical care team tasking, Injury (2018) (Article in press), https://doi.org/10.1016/j.injury.2018.03.034