Nye norske retningslinjer for tverrfaglig behandling av hoftebrudd.

Skrevet av Lars Gunnar Johnsen

Den 26. april 2018 ble en merkedag for fagmiljøet som behandler hoftebrudd i Norge. På et møte i Oslo ble de nye nasjonale tverrfaglige retningslinjene for behandling av hoftebrudd presentert. I England kan innføring av slike retningslinjer indirekte ha ført til økt overlevelse etter store traumer.

Nye norske retningslinjer.
Hvert år behandles mellom 8000 og 10 000 nordmenn for hoftebrudd og hoftebruddspasientene utgjør dermed den desidert største gruppen av traumepasienter i Norge. Den gjennomsnittlige hoftebruddspasienten er en kvinne, 83 år gammel med polyfarmasi og flere tilleggs sykdommer.

Ser en helhetlig på pasientforløpet så er pasienten kirurgisk i en forholdsvis liten men avgjørende del av forløpet, uten kirurgi er mortaliteten ved hoftebrudd hos eldre høy.
Anestesiologisk er disse pasientene ofte en utfordring. Resten av forløpet dreier seg vesentlig om geriatriske problemstillinger. Den moderne behandlingen av hoftebrudd baserer seg derfor nå på en tverrfaglig tilnærming.

De siste årene har det blitt større fokus på en tverrfaglig tilnærming til behandling av hoftebrudd også i Norge. Inspirert av det engelske ortogeriatriske miljøet har geriatere, ortopeder og anestesiologer i Norge sett fordelene ved et samarbeid til beste for pasienten.
De norske tverrfaglige retningslinjene som nå er publisert er et resultat av flere års planlegging og et intensivt år med møtevirksomhet mellom geriatere, ortopeder og anestesiologer.
Flere andre yrkesgrupper har også vært med i høringsrunder. Inspirert av «The blue book» (se under), setter dette dokumentet standarden for behandling av hoftebruddspasienter i Norge i detalj – fra prehospitalt via perioperativt forløp, anbefalinger om bemanning og rutiner på sengepost fram til og med utreise og samarbeid med kommunen.

Retningslinjene er publisert på nettsidene til norsk ortopedisk, geriatrisk og anestesiologisk forening (1)

Ortogeriatri i England og «Best practice tarif».
Historien om geriatrisk omsorg for hoftebruddspasienter starter allerede på 1930 tallet i England. Lionel Cosin, en engelsk kirurg under spesialisering fattet interesse for eldre med hoftebrudd som den gang ble behandlet konservativt med sengeleie i opptil 3 måneder.
På 1950 tallet introduserte han kirurgi og påfølgende rehabilitering som et alternativ og med god effekt (2). Etter dette ble kirurgisk behandling av hoftebrudd standard metode i den vestlige verden. Det spesielle med Cosin var at han også la vekt på tidlig rehabilitering med fokus på de geriatriske problemstillingene hos denne pasientgruppen og han gikk etterhvert over fra å arbeide som kirurg til geriater i sin sene yrkeskarriere.

Det tverrfaglige samarbeidet mellom ortopeder og geriatere i England utviklet seg gjennom årene og i 2003 publiserte den engelske geriatriske forening det de kalte «The blue book» (senere revidert 2007) i samarbeid med ortopeder og anestesiologer (3).
Her etableres standarden for behandling av hoftebrudd i England. Ved innføring av ortogeriatri fulgte senere et system som kalles «Best practice tarif». Det er et belønnings system innen takstbruk og følger prinsippet om at «money follows the right patient care». Ved økende implementering av kriterier som beskrives i «The blue book» får sykehuset økende tilskudd pr. pasient.
En studie gjort på 250 000 hoftebruddspasienter i perioden 2010 – 2014 etter innføring av dette takstsystemet viste nedgang i 30 dagers mortalitet og økende oppfyllelse av kriteriene.

På bakgrunn av suksess med denne modellen ble det samme prinsippet innført for behandling av multitraumepasienter i England i 2010/2011. Etter innføring av systemet økte overlevelsen etter større traume med mellom 40 – 74% fram til 2014/2015 (N = 65 399 pasienter)

«Best practice tarif» blir neppe innført i Norge med det første men de nye norske tverrfaglige retningslinjene for behandling av hoftebrudd vil forhåpentligvis bidra til å sikre standarden for behandling av en stor gruppe av traumepasienter på et høyt nivå.

Referanser.

  1. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-ortopedisk-forening/Nyheter/2018/Retningslinjer-for-tverrfaglig-behandling-av-hoftebrudd-er-klare-/
  2. Orthogeriatrics in Hip Fracture, Wilson H. Open Orthop J. 2017 Oct 31
  3. The Care of Patients with Fragility Fracture («Blue Book»). British Geriatrics society 2007.