Elsykler og skader i Norge – Hva vet vi?  

Skrevet av Mari B Mørkved

Godværsbølgen har herjet over store deler av Norge i det siste og like sikkert som at pollensesongen kommer, vil tørre veier og sol gjøre at flere får lyst til å finne frem sykkelen! Det være seg fordi man ønsker å komme i form til bikinisesongen, eller fordi man ønsker å la bilen stå og fokusere på miljøet, eller kanskje bare fordi man simpelthen synes det er gøy å sykle. Årsakene kan være mange, men det som er sikkert er at antallet syklister øker, enten det er i skog og mark, eller langs asfalterte veier.

Like fullt som det er mange årsaker til at man velger å finne frem sykkelen, tas det ulike valg på hva slags sykkel man ønsker å sykle på. Mens det på 70 tallet kanskje var Apache-sykkelen som var det «hotteste» valget, diskuteres det nok i mange luncher og rundt middagsbord i disse dager, om man skal bytte ut den gamle sykkelen, med en elsykkel isteden. Fler og fler velger det siste kan det virke som, om man ser på antallet elsykler man ser på veiene nå. I denne forbindelse er det mange som lurer på hva som egentlig menes med en elsykkel og om denne type sykler er mer utsatt for ulykker enn andre type sykler. Mange av de samme spørsmålene lurte vi på hos NKT-Traume og vi har derfor undersøkt litt nærmere om vi kunne finne noen svar på dette.

Hvilke regler gjelder for elsykler i Norge?
Norge følger lovgivningen som gjelder for EU sine felles krav for elsykler. I følge denne lovgivningen gjelder følgende krav blant annet:

  • Hjelpemotoren skal kun kunne aktiveres ved at man tråkker på pedalene
  • Hjelpemotoren skal kople ut når sykkelen oppnår maks 25 km/t (eller tidligere dersom syklisten slutter å trå)
  • Hjelpemotorens ytelse er maks 250 watt

I følge politiet ved seksjonsleder Frode Andreassen (Seksjon for trafikk- og sjøtjeneste) kan denne type elsykler brukes på de samme områdene som vanlige sykler og man er ikke forpliktet til å registrere sykkelen. Det er heller ikke påbudt med sykkelhjelm, men politiet oppfordrer sterkt alle syklister til å gjøre dette. NKT-Traume støtter denne oppfordringen!

– Noen ombyggingssett eller komplette kjøretøy som på markedet omtales som «elsykkel», har spesifikasjoner som medfører at de etter regelverket er klassifisert som moped, understreker Andreassen.
Dette er tilfellet hvis kjøretøyet:

  • er utstyrt med en hjelpemotor med høyere nominell motoreffekt enn 0,25 kW
  • har fremdrift kun ved motorkraft også over 6 km/t, eller
  • er innrettet slik at hjelpemotoren gir kraft også ved hastigheter over 25 km/t

– For at du skal kunne benytte en moped på lovlig måte, må den være registrert og inneha gyldig ansvarsforsikring. Føreren må ha gyldig førerkort og bruke moped/motorsykkelhjelm. Mopeder kan kun kjøre i kjørebanen, altså ikke i sykkelfelt, på gang/sykkelveger, fortau eller andre steder som er forbeholdt syklende og gående. Ulovlig bruk av moped vil kunne medføre forelegg, bøter, utsettelse av retten til å ta førerkortet m.m. Om du er uheldig og skader andre personer eller andres eiendeler, vil dette også kunne få store økonomiske konsekvenser for deg, påpeker Andreassen. Dersom politiet mistenker at en elsykkel er av denne sorten eller er «trimmet» (tuklet med for å få større hastighet), vil politiet konfiskere sykkelen og sende den inn til Statens Vegvesen for nærmere undersøkelse.

I mai 2018 gjennomførte politiet en kontroll av elsykler på en ungdomsskole i Skien. Kontrollen avdekket at 22 av 28 ungdommer kjørte på ulovlige elsykler, som var trimmet eller manipulert. Elsykler som ser ut som mopeder eller scootere er svært populære hos ungdom. Du kan lese mer om kontrollen her.

Er elsyklister mer utsatt for skader enn andre?
Elsykkelens økende popularitet, har ført til at antallet elsykler har økt betydelig de siste årene på norske veier og antallet vil sannsynlig fortsette å stige i årene fremover. I denne forbindelse er det naturlig at man stiller seg spørsmålet om denne typen syklister er mer utsatt for skader, enn syklister som sykler på vanlige sykler uten hjelpemotor. Det finnes internasjonale undersøkelser og studier som berører dette temaet, samt undersøkelser foretatt i Norge. Utfordringen med undersøkelser foretatt utenfor Norges grenser er at de gjerne er kontekst-avhengige, slik at funn og konklusjoner fra eksempelvis kinesiske undersøkelser, ikke nødvendigvis er overførbare til norske forhold.

Foto: Politiet

 

Som en del av Statens Vegvesens BEST program (Bedre sikkerhet i trafikken) har det blitt satt fokus på temaer som har betydning for fremtidens trafikksikkerhet i Norge. Ett av temaene i denne forbindelse har vært økt omfang av elsykler og betydningen dette ville ha for risikoen for ulykker. Transportøkonomisk Institutt (TØI) fikk oppgaven og det ble foretatt en litteraturgjennomgang, samt en spørreundersøkelse blant skadde syklister. TØI rapporten ble levert i april 2018 og du kan lese den her

 

Kort oppsummert er noen av funnene fra TØI rapporten:

  • Rapporten viser til at det ikke er et entydig bilde når det gjelder elsykler og skader og at det er lite som tyder på at elsykler er mer involvert i alvorlige ulykker
  • Eldre kvinner, var overrepresentert i elsykkelulykkene. Det understrekes derimot at dette kan skyldes økt sykkelbruk blant denne gruppen syklister, slik at man ikke kan konkludere med at de har høyere risiko
  • Det var flere balanserelaterte uhell blant elsyklistene
  • De med elsykkeluhell så ut til å ha eid sykkelen i kortere tid, sammenliknet med øvrige sykkeluhell og de hadde noe lavere erfaring med sykkelen

Dessverre vet vi lite om skader spesielt i forbindelse med elsykler, på grunn av utilstrekkelig registrering. Marianne Stølan Rostoft i Statens Vegvesen beskriver et behov for standardiserte ulykkesdata og informasjon fra helseregistre. Her utdyper hun det nærmere i følgende nettsak. Hun understreker samtidig at underrapportering på sykkelrelaterte skader generelt er en stor utfordring. Spesielt gjelder dette eneulykker.

NKT-T har undersøkt med det nasjonale traumeregisteret og det eksisterer ikke i dag en spesifikk registrering av elsykler som har vært involvert i ulykker. Det vil kun evt være notert i et kommentarfelt om ulykken, at skaden skyldes en elsykkel. Det vil derimot ikke være komplette data, slik at de vil ha liten verdi, ifølge Elisabeth Jeppesen ved det Nasjonale traumeregisteret. Jeppesen sier derimot at dette vil komme som en egen registrering ved neste oppgradering av databasen, men at det vil likevel være utfordringer ved at disse ulykkene underrapporteres eller at det ikke skilles mellom elsykkel og vanlig sykkel. NKT-T har også vært i kontakt med Oslo Skadelegevakt, Statens Vegvesen og Politiet og heller ikke der eksisterer den noen form for organisert registering av denne typen skader pr nå, men alle bekrefter at dette er noe de jobber med for å få inn i fremtidige registre.

Oppsummert, er det noe uklart om elsyklister er utsatt for høyere risiko enn andre syklister. Mangel på standardiserte ulykkesdata og underrapportering ved sykkelulykker generelt, gjør det vanskelig å vurdere risiko. Derimot har man funnet at en del av skadene som involverer elsykler skyldes balanseuhell og at eldre kvinner har vist seg å være overrepresentert. Før innkjøp av en elsykkel kan det derfor være lurt å få en god gjennomgang av sykkelen og ikke minst kan det kanskje være klokt å få prøve den på forhånd. NKT-T har sett at flere forhandlere opplyser at det er mulig å prøve ut sykkelen i butikken. Man skal ellers være klar over at elsykler som det tukles med i form av «trimming» (for å få den til å gå raskere), eller bruk av sykler som ikke følger EUs krav for elsykler, vil kunne medføre forelegg, bøter og utsettelse av retten til å ta førerkortet.