Hva gjør du hvis du selv havner i en PLIVO-situasjon?

Av Torben Wisborg

Risikoen for å havne i en situasjon med pågående livstruende vold (PLIVO) er heldigvis minimal – men det skjer. Både NKT og andre har jobbet med forberedelser.

Hva gjør du hvis du plutselig er i et område der det foregår truende/farlige handlinger?

NKT har medvirket til å utarbeide en film for personell og studenter for www.sikresiden.no. Sikresiden.no er et mobiltilpasset nettsted, som tilbyr brukervennlig opplæring og veiledende råd om hva du skal gjøre i en krisesituasjon.
Løsningen er spesielt tilpasset studenter og ansatte på universiteter og høgskoler, blant annet ved at lokalt nødnummer ved egen institusjon er lett tilgjengelig. Informasjonen er på norsk og engelsk. 25 universiteter og høgskoler i Norge har tatt i bruk sikresiden.no siden lanseringen 2. oktober 2017.

Strategien til www.sikresiden.no er Løp – Skjul – Handle – «du må selv vurdere hva som er best å gjøre i situasjonen»

NKT har spesielt bidratt til filmen om hva man gjør i en voldssituasjon på arbeidsplassen.

Se den her.

CitizenAid i England er en offentlig stiftelse med mange organisasjoner bak. Målet er å sette befolkningen i stand til å beskytte seg og handle i voldssituasjoner. Filosofien er at mange i befolkningen kan førstehjelp ved hjertestans og medisinske situasjoner, men færre vet hva de skal gjøre i en PLIVO-situasjon. Korte instruksjonsvideoer en app, en lommeguide og hjemmesiden lærer befolkningen korrekt handling i en pågående situasjon. Det er meningen at man tar frem telefonen, åpner app’en og velger korrekt scenario får å få helt enkle råd.

CitizenAid har en litt annen huskeregel sammenlignet med den norske: Run-Hide-Tell. På hjemmesiden ligger det undervisningsmateriell for alt fra førskole til universitet, med fritt nedlastbare slides og timeplaner.

CitizenAid utviklet en slags nøkkel som kan improvisere en turniké fra vanlige klær.

 

Retningslinjene for bruk er noenlunde i tråd med NKTs anbefalinger – men går noe videre når det gjelder personer uten opplæring:

Vi mener at blødningskontroll kan oppnås ved:

  • direkte kompresjon og komprimerende bandasje
  • pakking (uten bruk av spesialbandasjer/hemostatiske bandasjer)
  • ved livstruende blødning på armer og ben som ikke kan stoppes med direkte kompresjon og pakking, kan spesielt opplært personell i gruppene akutthjelpere, brann og politi på grunn-nivå, spesialstyrker, ambulansepersonell og avansert prehospital tjeneste bruke turniké
  • straks omstendighetene tillater det og avansert prehospital tjeneste kommer frem, skal behovet for fortsatt turniké vurderes, og om mulig fjernes turniké hvis blødningen kan kontrolleres på andre måter

Det finnes så langt vi kjenner til ikke egne offisiell norske råd til befolkningen. Nettsøk gir mange treff, og ulike eksperter ser ut til å være enige om rekkefølgen Løp – Skjul – Handle i tillegg til varsling når det er trygt. Handle er siste utvei, og betyr aktiv kamp mot overgriperen, og krever besluttsomhet, rask og kraftig reaksjon og helst at man er flere. Eksempler på vellykket handling er de tre amerikanere som nedkjempet en terrorist på toget i Frankrike.

Førstehjelp ved penetrerende skader blir aktuelt når faren er over eller redusert. Vi har skrevet om det her og her.