Referat: Fagsamling hypotermi, mars 2018

Forsvarets Sanitet og NKT-Traume arrangerte i mars en samling på Sessvollmoen om håndtering av pasienter med hypotermi. Her kan du lese referat fra samlingen.

Se programmet for samlingen her!
Se Jan Risbergs åpningspresentasjon fra samlingen.

Sammendrag

Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume) publiserte oktober 2017 en nasjonal faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi (1). Prosedyrene er basert på en litteraturgjennomgang av representanter fra de regionale helseforetakene, frivillige hjelpeorganisasjoner og andre aktører i redningstjenesten. Hypotermi, og korrekt behandling av aksidentell hypotermi, er en stor utfordring for Forsvaret. NKT-Traume og Forsvarets Sanitet (FSAN) ønsket derfor å arrangere en fagsamling for å diskutere de praktiske prosedyrene knyttet til hypotermiprofylakse og hypotermibehandling. Det ble arrangert en praktisk «workshop» på Sessvollmoen 8-9 mars 2018 med deltakere fra helseforetakene, frivillige og offentlige redningsorganisasjoner og Forsvaret. Dette referatet formidler de presentasjonene som ble gitt, bilder fra de praktiske øvelsene og erfaringsutvekslinger og deltakernes egen oppsummering.

Bakgrunn

Nasjonal kompetansestjeneste for Traumatologi (NKT-Traume) publiserte oktober 2017 Faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi (1). Retningslinjene ble utarbeidet i samsvar med «Agree II» kriteriene og er forfattet av et bredt kollegium med representanter fra alle regionale helseforetak, redningstjenesten, ambulansetjenesten og frivillige hjelpeorganisasjoner. Retningslinjene avventer per juli 2018 godkjenning som fagprosedyre for Helse Bergen og etterfølgende formalisering av status i Kunnskapssenteret sine fagprosedyrer.

Retningslinjen gir en god teoretisk og skriftlig oppsummering av beste praksis for håndtering av aksidentell hypotermi. De vil ventelig bli innarbeidet i fagprosedyrer og operative prosedyrer for helsetjenesten og redningstjenesten og Forsvaret har allerede innarbeidet dem. Den praktiske håndteringen av hypoterme pasienter må likevel tilpasses de konkrete forholdene behandlingen skal skje i: Geografisk lokalisering, miljø (land/sjø) og ressurser (personell, trening, kompetanse, utstyr). Behandling av en nedkjølt pasient på høyfjellet av en røde kors patrulje vil være annerledes enn en ambulansetransport i Oslo sentrum til Ullevål sykehus. Forsvaret skal operere i hele Norge og utfordres av kulde. Forsvarets Sanitet (FSAN) er fagmyndighet for sanitet i Forsvaret og UVB Dykkerlegens avdeling (FSAN-UVBD) har fagansvar for hypotermi, kulde- og frostskader. FSAN og NKT-Traume hadde en felles oppfatning av behovet for å få formidlet innholdet i de faglige retningslinjene til prehospital redningstjeneste og ambulansetjeneste. Men enda viktigere var ønsket om å dele kunnskap om praktisk håndtering av hypoterme pasienter. Den detaljerte målsettingen er presentert i avsnittet under.

Organisering

Fagsamlingen ble organisert av Forsvaret (FSAN) og NKT-Traume. Jan Risberg (KK, avdelingssjef FSAN-UVBD) og Øyvind Thomassen (seksjonsoverlege Haukeland Universitetssykehus) organiserte det faglige innholdet, programmet og har utarbeidet dette referatet. Fagsamlingen hadde en bred geografisk, yrkesmessig og organisasjonsmessig representasjon (se deltakerlisten).

Målsetting for fagsamlingen

Målsettingen med fagsamlingen var først og fremst å dele kunnskap om praktisk håndtering av hypoterme pasienter. Fokus var rettet på nedenstående tre spørsmål:

  • Hvordan kan kjernetemperaturen måles (prehospitalt)?
  • Hvordan bør en hypoterm pasient isoleres for å unngå ytterligere temperaturfall?
  • Hvordan bør en hypoterm pasient tilføres varme prehospitalt for å begrense temperaturfallet?

Det var også naturlig å formidle de viktigste konklusjonene i de faglige retningslinjene, men arrangørene hadde en klar intensjon om å begrense klasseromsforelesninger til fordel for praktiske demonstrasjoner.

Målsettingen med fagsamlingen var ikke å definere nye standarder for praktisk hypotermibehandling.

Status for dette referatet

Dette referatet er utarbeidet av Jan Risberg og revidert og godkjent av Øyvind Thomassen. Kommentarene er innarbeidet i den grad referentene har funnet det hensiktsmessig, men referatet representerer ikke en «konsensus» eller «beslutningsdokument». Vi håper likevel at innholdet vil være til nytte ved utarbeidelse av praktiske løsninger.

Observasjoner fra de praktiske øvelsene (med lenker til bilder)

Deler av kommentarene i dette avsnittet vil gjenfinnes i referatet fra oppsummeringsdiskusjonen, men presenteres her av hensyn til systematikken.

Måling av kjernetemperatur

I de tilfeller luftambulansetjenesten prioriterte måling av kjernetemperatur skjedde dette med rektal- eller øsofagal termistor. I annen prehospital tjeneste var måling av kjernetemperatur mindre vanlig og da stort sett med rektalprobe. Som demonstrert på fagsamlingen er måling av øregangstemperatur/epitympan temperatur vanskelig og kan gi upålitelig mål. Det ble understreket at begrepene «mild», «moderat» og «alvorlig» hypotermi bør forlates til fordel for rapportering av kjernetemperatur (ideelt) eller den sveitsiske graderingen (i praksis) som baserer seg på bevissthetsnivå, skjelving og respirasjon.

Skal våte klær fjernes

Representantene for de to arrangørene (Thomassen og Risberg) anbefalte at våte klær bør fjernes med unntak for svært korte transportetapper. Det ble ikke uttalt noen konsensus eller vedtak, men det var ingen innvendinger mot en generell anbefaling om å fjerne våte klær så langt det er praktisk mulig.
Se presentasjonen Klipping av vått tøy ved snøskred her!

Passiv isolasjon av nedkjølt pasient

330 v/Banakmodellen og Redningsselskapet var de viktigste bidragsyterne. Begge organisasjonene benytter bobleplast som innerste isolerende lag. Deretter følger et isolerende lag (ulltepper, sykehuspledd e.l.) etterfulgt av det ytre vindtette laget (jervenduk/tilsvarende). Bobleplast fungerer både som dampsperre og rent praktisk for å forhindre vanninntrenging og kontaminering av de ytre isolasjonslagene. Husk lue!!!

Aktiv oppvarming og oppvarming av infusjonsvæsker

Det var en egen «stasjon» hvor deltakerne fikk demonstrert hvordan infusjonsvæsker effektivt kunne varmes opp ved å føre infusjonsslangens pasientnære del gjennom en beholder med varmt vann (termos e.l.).
Det var begrenset demonstrasjon av produkter for aktiv oppvarming selv om de nye nasjonale prosedyrene understreker at nedkjølte pasienter skal varmes opp prehospitalt. «Ready heat» varmeteppe ble demonstrert. Elektriske varmetepper ble brukt i luftambulansetjenesten/redningshelikoptertjenesten og enkelte ambulanser. Det var ingen felles standard for plassering av varmeflasker.

Referat fra oppsummering/fellesdiskusjon siste dag

Referatet under er ikke et «vedtak» eller «konsensus» – det oppsummerer diskusjonene, men er ikke formelt godkjent av deltakerne.

Overordnet:
  • Deltakerne var positive til at opplegget ikke var for teoretisk, men heller praktisk anlagt slik at det var tilpasset en bred og sammensatt gruppe av aktører, samtidig som at det var ”åpent for alle”. Slik fikk man utvekslet erfaringer fra mange forskjellige aktører (sivilt, militært, land/sjø, medisinsk personell/redningstjenester osv).
  • Godt at man fokuserte på det ”basale” (bruk av utstyr og tiltak).
  • I tillegg var det positive kommentarer til at man fikk invitert representanter fra forskningsmiljøet (SINTEF) – Får med seg mye nytt og nye ideer.
Økonomi/lokaler/sosialt:
  • Positiv tilbakemelding til at forsvarets lokaler ble brukt ift fremkommelighet og å holde kostnader nede, slik at flest mulig kunne delta.
  • Godt planlagt program med tilstrekkelig med pauser. God arena for utveksling av erfaringer
  • Godt sosialt opplegg, god arena for å utveksle erfaringer/diskutere på kveldstid.
Hva kan vi trekke ut av kunnskap?:
  • Man var enig i prinsippet om å fjerne våte klær, med mindre kort transportvei/-tid.
  • Understreket viktighetene av at utstyr var «ferdigpakket» (ref. Banak-modellen). Minsker «tid til sykehus» og «sjanse for feil».
  • Stor enighet i «prinsippene» ved Banak-modellen.
  • Måle temperatur i øret (Jan sin stasjon) – Upålitelig måleteknikk, viktigere med å fokusere på «bevisthet, pust, skjelving».
  • Enighet om at det ikke er galt å «varme pasienten» (prehospitalt).
  • Det ble diskutert hvordan bruke kjemiske varmetepper. Bruk av O2 for bedre effekt.
  • Diskutert begrenset nytte/fare ved bruk av «varme IV væsker»
  • Diskutert viktighetene av vind-sperre.
  • Generelt, bruke det man har og gjøre ting så enkelt som mulig.
Til neste gang:
  • Overveldende flertall for at man skulle øke det «teoretiske» innholdet, men ha noe mindre av det «praktiske». Samtidig ble det kommentert at dette kanskje ville gjøre opplegget noe mindre relevant for alle aktører (”Need to know” vs ”Good to know”).
  • Det var også ønske om å teste utstyr utendørs, eventuelt øve noe mer ute. «Train as you fight». Rullere på å være markør/utøver. Slik også lære av feil/feilkilder med utstyr.
  • Det var enighet i at drukning ville være ett godt tema til neste gang.
  • Ellers, ønsket man også å fokusere på spørsmålene: «Hva har blitt gjort siden sist?» og «Hvordan kan man lære opp folk til bruk av utstyr?»
  • Det ble foreslått å invitere andre nasjoner – dele erfaringer.
  • Det ble foreslått å invitere leverandører med «nytt utstyr», dog med fokus på utstyr som ikke er dyrt/upraktisk. Man kommenterte også at dette kunne bidra til å dekke noe av kostnadene og senke disse ytterligere for alle deltakerene.

Presentasjoner er lenket til fortløpende i teksten over. Under finner du øvrige presentasjoner. Klikk på lenken for å laste ned:

Referanser

1. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi. Faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi. Publisert 17.10.2017. Lastet ned 11.7.18 fra http://traumatologi.no/wp-content/uploads/2017/04/Nasjonal-retningslinje-handtering-av-aksidentell-hypotermi.pdf