Livet etter traume.

Skrevet av Lars Gunnar Johnsen

Som tidligere skrevet på disse sidene, er det en positiv trend at stadig flere overlever alvorlige, livstruende traumer ikke minst fordi kvaliteten på primærbehandlingen av alvorlig skadde pasienter har økt.
Men vet vi noe om hvordan det går med den hardt skadde pasienten som takket være effektiv primær behandling, overlever?

Stadig flere publikasjoner innen traumefeltet fokuserer nå på langtids overlevelse og helserelatert livskvalitet. I en oppfølgingsstudie fra 2009 med den noe pessimistiske tittelen «Fate Worse Than Death? Long-Term Outcome of Trauma Patients Admitted to the Surgical Intensive Care Unit» undersøkte Livingstone et al hvordan det gikk med 100 multitraume pasienter uten spinalskader med gjennomsnittlig ISS på 28 (1).
Gjennomsnitts alder var 42 år, 81% menn og gjennomsnittlig og median tid til oppfølging var 3,3 år fra utreise. Halvparten av pasientene hadde alvorlig hodeskade.
Utfallsmål var generell helsetilstand, arbeidsstatus, Glasgow Outcome Scale og modifisert Functional Independence Measure (FIM). Ved oppfølgingstidspunktet, var 49% tilbake i arbeid eller skole. FIM score varierte mellom 6 og 12 der 55% nådde maksimal score på 12 (utmerket funksjon), mens 10% hadde score £ 2 (fullstendig pleietrengende).
Pasienter med alvorlige hodeskader (57% av de med hodeskader i denne studien) hadde mindre sannsynlighet for å vende tilbake til arbeidslivet. De fant ingen sammenheng mellom alder, ISS, forekomst av hodeskade, AIS hode, forekomst av ekstremitets fracturer, ekstremitets AIS eller ventilator dager og sannsynlighet for å komme tilbake i arbeid.
I sin konklusjon fokuserer de på at multitraume pasienter i denne kategorien har alvorlige funksjonsforstyrrelser og at målet om reintegrering til samfunnet ikke er oppfylt. De hevder videre at selv om overlevelse er viktig er det ikke lenger et tilstrekkelig mål for å måle traumesenter suksess, noe som hevdes også i andre, nyere studier.

EQ5D er et mye brukt mål for helserelatert livskvalitet i studier som ser på utkomme etter traume.
EQ5D måler livskvalitet i 5 «dimensjoner»:

  1. Smerte
  2. Sosial funksjon
  3. Angst og depresjon
  4. Mobilitet
  5. Egenomsorg (2)

EQ5D har i studier vist seg å korrelere omvendt med ISS (3). I en norsk studie fra 2007 undersøkte Ulvik et al på Haukeland livskvalitet målt med EQ5D etter 2 – 7 år hos 228 pasienter med gjennomsnittlig ISS på 25 (alder 39 år, 170 menn, 28% med hodeskader) (4).
Her rapporterte 12% at de hadde redusert livskvalitet før traume mens 80% sa det samme etter traume. Tre pasienter rapporterte problemer i mer enn en dimensjon av EQ5D før traumet mens 111 rapporterte det samme etter traume. Det var særlig på områdene mobilitet, vanlige aktiviteter og smerter at pasientene rapporterte problemer.
Et viktig funn var en signifikant reduksjon i smerte problemer med tiden etter traume.

En av studiene med lengst oppfølging er en nylig publisert dansk studie. Her undersøkte mann livskvalitet hos 95 pasienter (alder 35 år, 45 menn, median ISS 16) målt ved EQ5D.
Oppfølgingstiden var 15 år (3). Forfatterne fant en signifikant reduksjon i livskvalitet, sammenlignet med normalbefolkningen: På en skala fra 0 (død) til 1 (ingen helserelaterte problemer) hadde traumepopulasjonen 0,677 (0,660 for ISS ³ 16) mot 0,917 i den danske normalbefolkning. ISS ³ 16 predikerte dårligere helserelatert utfall.
Som i studien til Livingstone konkluderer også den danske gruppen med at tidlig rehabilitering etter primærbehandling er viktig for å forbedre livskvaliteten i tillegg til at optimalisert funksjon vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst ved at flere kan komme tilbake til jobb og skole i større grad enn uten rehabilitering.

Oppsummert viser oppfølgingsstudier at multitraume pasienter ofte har store utfordringer når det gjelder å reintegreres tilbake til samfunnet. Tidlig rehabilitering med spesialisert rehabiliterings team og persontilpasset behandlingsforløp etter overlevelse er i den forbindelse viktig både for å oppnå optimal funksjon og samtidig sikre best mulig livskvalitet (5).

 

Referanser:

  1. A fate worse than death? Long-term outcome of trauma patients admitted to the surgical intensive care unit.Livingston DH1, Tripp T, Biggs C, Lavery RF. J Trauma. 2009 Aug;67(2):341-8.
  2. EuroQol: the current state of play. R. Brooks
    Health Policy (Amsterdam, Neth) [Internet], 37 (July (1)) (1996), pp. 53-72
  3. Quality of life 2–7 years after major trauma
    Ulvik a Kvåle, T. Wentzel-Larsen, H. Flaatten
    Acta Anaesthesiologica Scand. [Internet], 52 (February (2)) (2008), pp. 195-201
  4. Survival and health related quality of life after severe trauma – a 15 years follow up study.
    Wad MS, Laursen T, Fruergaard S, Morgen SS, Dahl B.
    Injury. 2018 Feb;49(2):191-194. doi: 10.1016/j.injury.2017.10.001. Epub 2017 Oct 5
  5. Outcome and quality of life 5 years after major trauma.
    Sluys K1, Häggmark T, Iselius L. J Trauma. 2005 Jul;59(1):223-32.