Forstyrrende dokumenteringsbehov?

Skrevet av Mari Mørkved

De siste årene har man dessverre kunnet lese flere nyhetssaker som omtaler hendelser hvor mennesker involvert i alvorlige ulykker, har opplevd at publikum på skadestedet har prioritert å filme eller å ta bilder av dem, isteden for å hjelpe. Eksemplene er flere:
NRK: (jan 2018)

Vitner tok bilde av fastklemt sjåfør i stedet for å hjelpe

NRK: (juli 2018)

Folk plikter å hjelpe – velger i stedet å fotografere

TV2: (aug 2018)

80 åring satt alvorlig skadet og fastklemt i bil, mens publikum stod utenfor og tok bilder og filmet

Aftenposten: (feb 2019)

Filmer med mobilen i stedet for å hjelpe til på skadestedet

Oppsummert forteller nyhetssakene som er trukket frem (blant flere), om mennesker som opplever å befinne seg i en hjelpeløs og sårbar situasjon, hvor deres medmennesker prioriterer å dokumentere fra skadested gjennom film og bilder, fremfor å hjelpe. Det er skremmende lesning.

Også ambulansearbeidere bekrefter den samme utviklingen. I Fredrikstad blad 08. feb 2019 og Aftenposten 09. feb 2019 kan man lese om ambulansearbeidere som hindres i sitt arbeid ved ulykker av tilskuere som tar bilder eller filmer fra åstedet og sprer det på sosiale medier. I artikkelen forteller Marius Bjørndalen (tillitsvalgt i Fagforbundet for ambulansetjenesten ved Sykehuset i Østfold) om at de opplever å måtte gripe inn for å hindre at venner sprer bilder på sosiale medier av sin venn fra ambulansen. Han påpeker i artikkelen en bekymring for at det ser ut til at respekten for personvernet er i ferd med å viskes ut og at han tror at ny teknologi, samt sosiale medier som Snapchat har gjort folk mer opptatt av oppmerksomhet. I de to artiklene vises det til at det nylig ble gjennomført en spørreundersøkelse blant ambulansearbeidere i Østfold og hvor så mange som 55 % har svart at de opplever at de blir filmet eller avlyttet når de er på jobb.

Filmbransjen har også satt fokus på denne problematikken og en kritikerrost film som trekker denne tankegangen ekstra langt er thrilleren Nightcrawler med Jake Gyllenhaal. Filmen handler om en mann som kynisk og iskaldt filmer folks lidelser i trafikkulykker og andre grusomme ulykker, i jakten på en karriere og gode penger. I Aftenpostens omtale av filmen kan man lese følgende (direkte sitert):

«Filmen er et godt innlegg i en debatt mediene aldri må glemme. Den tegner et brutalt bilde av hva som skjer når seertall og klikk blir viktigere enn menneskelighet og empati.»

Undertegnede har sett filmen og det gir et direkte ubehag å se den, da den oppleves skremmende aktuell.
MEN, selv om trenden den siste tiden er skremmende, har vi heldigvis flere eksempler på at vi ikke er et samfunn på vei ned i en etisk avgrunn. Rett før jul kunne man lese på NRK sine nettsider om en flott gjeng med ungdommer, som hadde bidratt med livreddende førstehjelp, som de første ankomne ved en trafikkulykke. Dette på en helt forbilledlig måte! Ungdommenes heroiske innsats ble blant annet berømmet i en nyhetssak på NKT-Traume sin nyhetsside.

Forskning på̊ førstehjelp gitt av lekfolk i traumasituasjoner er sparsom. Det er få studier som ser på̊ førstehjelp ytt av lekfolk ved ulykker og overlevelse. Derimot er det sannsynlig at lekfolks tilstedeværelse på̊ ulykkessted kan bidra til å redde liv, blant annet gjennom livreddende tiltak som å etablere en fri luftvei, stoppe eksterne blødninger og forhindre nedkjøling av den skadde.1,2,3

Videre har flere studier sett på̊ lekfolks villighet til å hjelpe, noe som kan defineres som hjelpeatferd. Studier fra i Norge viser en høy villighet til å hjelpe blant de forespurte, og at lekfolk hjelper uansett om de oppfordres til det fra AMK-sentralen eller ikke.4 Det virker som om villighet til å hjelpe (og kanskje andel med opplæring) er større i Norge enn de øvrige land det er studier fra. I en debatt i sommer advarte en rekke fagfolk mot å dramatisere – foreløpig er villigheten til å hjelpe stor i Norge. Les her.

Så med andre ord det er fortsatt håp om at den høye villigheten til å hjelpe i Norge vil fortsette, men den siste tids dekning av folks opptreden på skadested er skremmende. Kanskje er veien å gå å gjøre som Sverige, som nylig innførte en lov mot ulovlig integritetsinntrengning. Denne loven gjør at det kan bli straffbart å ta bilder eller film fra et ulykkessted.

 

  1. Tannvik TD, Bakke HK, Wisborg T. A systematic literature review on first aid provided by laypeople to trauma victims. Acta Anaesthesiol Scand. 2012;56(10):1222-7.
  2. Bakke HK, Wisborg T. We need to include bystander first aid in trauma research. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2017;25(1):32.
  3. Bakke HK, Steinvik T, Eidissen SI, Gilbert M, Wisborg T. Bystander first aid in trauma – prevalence and quality: a prospective observational study. Acta Anaesthesiol Scand. 2015;59(9):1187-93.
  4. Bakke HK, Steinvik T, Angell J, Wisborg T. A nationwide survey of first aid training and encounters in Norway. BMC Emerg Med. 2017;17(1):6.