Kunsten å gå på tur med stil – uten å bli tatt av snøskred

Skrevet av Ole Magnus Filseth, anestesioverlege, UNN

I løpet av vel tre måneder i 2019 har 11 unge mennesker mistet livet i snøskred(1) i Norge. Sju av dødsulykkene har skjedd i Troms fylke. Det er flere enn antall trafikkdrepte i dette fylket i samme tidsrom.

Snøen har lavet ned i Nord-Norge de siste ukene. Det har ikke vært så mye snø siden rekordåret 1997.
Skiføret vil holde seg til langt utpå sommeren i fjellet.

Nå er mange blitt redde for å ta seg ut i vintereventyret. Andre, som er vant til slakere terreng på Østlandet, vil spørre seg hvorfor folk på død og liv – bokstavelig talt – skal gå opp på bratte fjell når man kan sette langrennsskiene ned i løyper med trikkeskinnespor på Sjusjøen eller i Nordmarka.

Selv er jeg en emigrert Hedmarking som har bodd og jobbet i Tromsø i 25 år. Jeg er ingen skredekspert og heller ingen ekspert i friluftsliv. I likhet med mange andre i nord, både innfødte og tilflyttere, ville jeg likevel ikke ha blitt boende her oppe hvis det ikke hadde vært for snøen og skiføret,  som er på det beste i april og mai.
Jeg tilhører den etter hvert store hop som elsker å starte i fjæra, slå spor oppover i vårskogen og videre opp på snaufjellet, med nedkjøringen etterpå som dessert.

Dette er ikke ekstremsport. Det er kortreist naturopplevelse.

Jeg har jobbet som lege i luftambulansetjenesten nesten siden jeg kom til Tromsø. Folk fra det arbeidsmiljøet jeg tilhører har de siste 25 årene rykket ut til et hundretalls snøskredofre. Noen har vært alvorlig skadd, uten å ha vært helt begravd.
De som har overlevd har kommet fra ulykken med mer eller mindre varige mén. Mange har vært helt begravde i skredet når vi som første profesjonelle ressurs har ankommet. Sammen med politi og frivillige mannskaper har vi vært med på å grave ofrene fram. Ikke én av dem har overlevd, tross alle anstrengelser med å redde liv, både ute i felten og inne på UNN Tromsø.
Vi har fortsatt som motto at alle som er begravd i et snøskred skal graves fram så fort som mulig, så sant sikkerheten til innsatspersonellet er ivaretatt.

Omtrent halvparten av dem som blir helt begravd i et snøskred overlever. Noen få ligger så overfladisk at de med egen hjelp klarer å komme seg opp av snøen. Men den eneste realistiske sjansen for å overleve en fullstendig begravelse i snøskred er at du ikke har blitt livstruende skadd i skredet og at du har turkamerater som kan lokalisere deg og grave deg opp i løpet av 15 minutter.
For at du skal ha denne sjansen, må tre forutsetninger være oppfylt:
1) Du og turkameratene dine må være utstyrt med sender/mottaker (skredsøker), spade og søkestang
2) Alle i turfølget må kunne bruke dette utstyret
3) Turkameratene dine må ikke ha blitt begravd eller skadet i det samme skredet.

Snøskred utløses på to måter: Enten ved en direkte belastning fra en skiløper eller snøskuter.
Dette skjer i terreng brattere enn 30 grader. Eller ved at skred løsner naturlig eller fjern-utløses i terreng brattere enn 30 grader.
Det skumle med denne typen skred er at du kan bli tatt selv om du for øyeblikket går i et terreng som er slakere enn 30 grader, dersom du befinner deg i skredets utløpssone.

Du må altså ha evne til å forstå hva som er risikoterreng ut fra de rådende forhold.  Hvis du legger opp turen slik at du må bevege deg i et terreng brattere enn 30 grader, eller du må passere en utløpssone for et snøskred, er risikoen for å bli tatt av skred økt.
Risikoen for å dø i et skred kan reduseres dersom du går sammen med andre og en og en passerer det risikofylte partiet mens de andre i turfølget venter på en sikker plass.  Hvis den generelle skredfaren for det området du går i er moderat, betydelig eller stor(2 ,3), bør dere snu før dere beveger dere ut i det risikofylte terrenget!

30 graders helling er altså et stikkord for når snøskred kan utløses. 30 grader er bratt. Henget i svarte bakker i alpinanlegg er på rundt 30 grader. Unnarennet i Holmenkollbakken der skihopperne lander er omtrent 30 grader bratt. Den morsomste skikjøringen vil for de aller fleste være i et terreng hvor brattheten er mindre enn 30 grader.

Hvis du ferdes i bratt terreng må du øve deg i å vurdere brattheten til terrenget og mulig utløpsområde for snøskred. Snøskredekspert Kjetil Brattlien har laget følgende illustrasjoner til hjelp i denne vurderingen:

 

Fra Kjetil Brattlien: Den lille snøskredboka. Fri flyt 2017 (4). Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Hvis målet for fjellturen er en fjelltopp, vil terrenget flate ut når du har nådd toppen. Men ta deg i akt! Hvis fjellet stuper ned på den andre siden, må du regne med at det over stupet ligger en stor og overhengende skavl som det er livsfarlig å gå ut på. Hold ekstra god avstand til kanten og finn deg i at du kanskje ikke kan nyte utsikten i alle retninger vinterstid.

Jeg deltok en gang på et kurs i alpin ferdsel under ledelse av frilufts-filosofen og fjellklatrerpioneren Nils Faarlund (f. 1937). Ingen som deltok på kurset glemmer disse ordene fra Faarlund: «Naturen er menneskenes hjem. Friluftsliv er veien hjem. Man skal ferdes med stil i naturen. Det er ikke nok å overleve».

Med ønske om god påske og mange fine fjellturer!

Referanser:

  1. Norges geotekniske institutt. Snøskredulykker med død. Oppdateres fortløpende: https://www.ngi.no/Tjenester/Fagekspertise-A-AA/Snoeskred/snoskred.no2/Ulykker-med-doed
  2. Norges vassdrags- og energidirektorat, i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Bane NOR. Varsom.no, snøskredvarsling. Oppdateres fortløpende: http://www.varsom.no/snoskredvarsling/
  3. Norges vassdrags- og energidirektorat, i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Bane NOR. Varsom.no, faregradskala for snøskredvarsling. Oppdateres fortløpende: http://www.varsom.no/snoskredvarsling/faregradsskala-for-snoskredvarsling/?ref=mainmenu
  4. Kjetil Brattlien. Den lille snøskredboka. Fri flyt, 5. utgave 2017