Når noe ikke stemmer helt….

Skrevet av Guttorm Brattebø

Det hender at man får et blodprøvesvar som ikke helt stemmer med det kliniske bildet man har dannet seg av pasienten. Selvfølgelig kan det hende at pasienten er dårligere enn det man tror, eller kanskje snarere håper. Det er nemlig slik at vi har en tendens til å ønske at situasjonen er lysere. En annen forklaring på merkelige prøvesvar kan være at det ikke er pasientens egentlige blodverdier man har analysert, noe en historie som nylig ble publisert i New England Journal of Medicine forteller om (https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMp1815228).

Situasjonen var følgende: Man holdt på å utrede en alvorlig syk diabetespasient med et stygt fotsår. Så viser laboratoriesvaret en laktatverdi 10 mmol/l uten at man egentlig synes at pasienten var så dårlig, særlig siden blodgassene for øvrig var tilfredsstillende. Etter at flere erfarne spesialister hadde spekulert mye på både sepsis og annet, så var det en sykepleier som foreslo at forklaringen kunne være at pasienten jo fikk en infusjon med Ringerlaktat i armen der prøvene var tatt.

Nå er ikke Ringerlaktat en infusjonsvæske som vanligvis benyttes i Norge, så dermed er sjansen for at det samme skulle skje her liten. Likevel kan det være greit å huske på at det målte hemoglobinnivået i veneblod kan være kunstig lavt. Dog må man ikke glemme at en traumepasient kan ha mistet mye blod før hemoglobinnivået begynner å synke dersom det ikke er så lenge siden skadetidspunkt.

Ved mange sykehus er det rutine å ta blodprøver ifm innleggelse av perifere venekanyler, og da unngår man som oftest fortynningseffekten av eventuelle infusjoner i samme ekstremitet. Men det er jo ikke uvanlig at pasienten har fått innlagt venekanyler og startet infusjon prehospitalt, og da må man være «på vakt».

En annen men svært farlig trussel mot pasientsikkerheten er faren for å forveksle pasienter. Meldeordningen om hendelser i spesialisthelsetjenesten mottok i 2016 rundt 35 meldinger månedlig der feil pasient ble behandlet på grunn av forveksling av pasientidentitet. I oktober 2016 publiserte de et læringsnotat som er vel verdt å lese: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/feil-pasient-ble-behandlet.

Her kan det også være på sin plass å minne om viktigheten av godt teamsamarbeid og kommunikasjon. Styrken til et team ligger i at hver enkelt kan bidra med sin kunnskap. Det spiller jo ingen rolle hvem det er i teamet som oppdager at noe kanskje ikke er helt som forventet. Dette er kun mulig dersom det er en kultur for å si fra og alle føler det er åpning for at man kan uttrykke sin bekymring.

Verdien av dette er høy og er også en av årsakene til at WHO Surgical Safety Checklist (https://www.who.int/patientsafety/topics/safe-surgery/checklist/en/) inneholder et punkt med krav om at alle medlemmer i teamet har presentert seg med navn og rolle. Evnen til å si fra er ikke noe alle nødvendigvis føler seg komfortabel. En måte å øve på dette er tverrfaglige teamøvelser på akutte og krevende situasjoner som f.eks. BEST-øvelser.

Som nevnt har vi en tendens til å bortforklare ubehagelige tegn på at noe er galt fatt og derfor er det viktig at vi hele tiden minner hverandre om viktigheten av å si fra og stille spørsmål om noe vi ikke er tilfredse med.

Better safe than sorry!